Takk, Fritt Ord!

Nina Karin Monsen tildeles Fritt Ord-prisen. Jeg er målløs, ironisk nok. Hun må da virkelig være en av de personene som har gjort størst skade på det norske offentlige ordskiftet? Etter å ha lest alt for mange av hennes kronikker har jeg konstatert at hun er uerrettelig, irrasjonell, elendig til å argumentere, full av faktafeil og logiske kortslutninger, med argumentative blindflekker man kan kjøre tung trafikk igjennom. Hun avsporer alle debatter hun deltar i. At hun får denne prisen er intet mindre enn en skandale.

Prisuttalelsen omtaler henne som "en banebrytende feminist". Jeg synes verken hun er banebrytende eller feminist. Jeg har store problemer med hennes ideologi. Hun er en biologist, en religiøs tenker som forkler seg som filosof, og jeg synes hun driver med eksplisitt homohets.

Men det er ikke derfor hun ikke burde fått prisen.

Det er ikke nok for å gi denne prisen at noen bare skal mene noe annet enn norsk offentlighet. Om det var meningen så burde man ha gitt prisen til Tore Tvedt fra Vigrid (han er et godt korrektiv til den tamme norske konformiteten! Frisk og politisk ukorrekt!) eller kollektivt til lukket avdeling på Sandviken Sykehus (endelig noen som tør å mene noe annet enn den klamme norske konformiteten! Det er så deilig og politisk ukorrekt når man ikke forholder seg til logikk og virkelighet!).

Når man valgte ikke å gjøre det, så må det jo nettopp være fordi hun representerer noe kvalitativt bra ved den norske offentligheten. At hun gir stemme til noe viktig på en måte som hjelper det norske ordskiftet. Det gjør hun ikke. Hun skriver usammenhengende, uten argumentasjon. Hennes skrifter er monomane oppramsinger av normative setninger. Slik er det. Slik er det. Slik er det. Slik må det være.

Noen ganger henger hennes argument litt sammen, som her, hvor hun argumenterer for at Arbeiderpartiet og SV vil ha felles ekteskapslov... fordi de er nazister som tror på rasehygiene:

Homofile får aldri barn med den de elsker. [Jo, hele tiden faktisk, bloggers anm.] Hvorfor skal heterofile fortsette å insistere på den gammeldagse, biologiske konsekvensen av kjærligheten, når de har mye annet å gjøre? En moderne mann skal mene at alle hans kones barn, naturlige, adopterte eller konstruerte, er like vakre, like skjønne, like flinke, like elskverdige. Det samme skal en moderne kvinne gjøre. Vi kan se frem til et konstruert samfunn med håndplukkede barn for den frigjorte, politiske korrekte overklassen, - og et økende antall abort av fostre som ikke holder mål eller er overtallige.

I kulissene bak vår rød - grønne regjering hører jeg en rå latter fra jungelen. For seksti - sytti år siden levde en patriarkalsk tyrann med et tradisjonelt kvinnesyn. Han ville konstruere den ariske rase på nytt, alle skulle ha blå øyne, hvit hud, lyst hår, en vakker kropp og korrekt hodeform, samt høy intelligens. Rasehygiene var allment tankegods i hele Europa.

Nå kan det se ut som om den siden som vi trodde tapte krigen, allikevel vant. Det tok bare litt lenger tid og skjer på en litt annen måte enn de ønsket det. Vi forstår nå hvorfor regjeringen har det travelt og ikke vil begrunne sin likestillingsfanatisme.

Her henger meningene litt sammen, fra avsnitt til avsnitt og man kan spore et argument som løper igjennom hele artikkelen. Men la oss ta et annet og nyere eksempel fra Aftenposten, der hun argumenterer for at... ja, jeg vet ikke helt hva hun argumenterer for her:

Filosofen René Descartes (1596-1650) arbeidet med filosofiens grunnproblem. Hvordan bevise at mennesket virkelig eksisterte, og ikke var en drøm fremkalt av en ond demon? Beviset var tvilen. Om mennesket var seg bevisst sin tvil, var det tegn på eksistens: Cogito, ergo sum . Jeg tviler, altså er jeg.

En drømmeverden.
Den rødgrønne regjeringen prøver seg i rollen som ond demon. Den har nå laget en drømmeverden vi alle skal tre inn i. Samme ekteskapslov, bare basert på følelser, skal gjelde for både enkjønnede og tokjønnede par. Loven får tilbakevirkende kraft, alle får endret sitt ekteskap.

Enkjønnede par skal få konstruerte barn, uten far. Regjeringen vil innbille oss at enkjønnede og tokjønnede relasjoner er like bra, og at de som tenker annerledes er uanstendige. Regjeringen fornekter tvilen og angriper den sentrale virkelighetserfaringen.

Står utenfor realiteten.
Regjeringen benekter i sitt forslag uoverkommelige forskjeller. Heterofile får barn sammen. De har mange sorger og gleder i forbindelse med uønsket graviditet. Noen synes fremdeles at de "må" gifte seg.

Retten til abort skaper drama. Når barnet er født, leter man etter likhet med mor, far og besteforeldre. Enkjønnede par står helt utenfor denne realiteten. Uansett hyppig sex, skjer det ingen unnfangelse, abort er ikke noe problem. Homofiles barn fra heterofile sidesprang eller utenlandske klinikker er ikke noe argument for å endre ekteskapsloven til det ugjenkjennelige.

(...)

Forvirret tilstand.
Vi kan få et samfunn hvor mange betviler sine egne sanseerfaringer og intuitive overbevisninger. Den forvirrede tilstand som en del homofile lever i: Er jeg hetero eller homo?, blir til allmenn forvirring på et langt dypere plan. Er jeg intolerant fordi jeg vil kjenne faren eller moren min? Er jeg intolerant fordi jeg ikke synes at en mann kan erstatte min mor, eller en kvinne min far? [Svaret er: Nei, kun hvis du vil gjøre denne følelsen normativ for resten av samfunnet, bloggers anm.]

(...)

En demonisk lov.
Kunstig befruktede homofile kvinner får neppe abort. Antagonisme vil oppstå. Med få helsekroner kan det bli valg mellom å gi kunstig befruktning og fødestuen. Men anstendige lærere i barnehager og skoler vil nekte å lyve for barna. De kan ikke informere om en demonisk lov. Lærerne har en stolt tradisjon fra 1942.

Stadig flere mennesker vil inn i Norge, hvordan skal man nå avsløre proforma ekteskap? Kvinnebevegelsen har alltid sagt: Hvem vil ikke ha en kone? Nå kan alle få en. Enslige gamle slipper å frykte sykehjemmet, de kan få en arbeidsom thailandsk kone. Hun blir norsk og velstående. En idé for noen hver når eldrebølgen er her?

Som fortjent.
Den onde demonen gjør hva den kan for å forvrenge våre sanseinntrykk og livsforståelse. Vår tvil er forbudt, og erfaringen av virkeligheten skal benektes. Regjeringen vil få som den fortjener.

Stortingspolitikere som stemmer for denne loven blir fjernet ved neste valg. Deres navn blir notert.

Legg forresten merke til hvor godt mellomtitlene kommenterer forfatteren.

Poenget her er iallefall at hun ikke kan kjede sammen et argument der konklusjonen følger fra premissene. Hun slår fast. Hun deltar derfor med destruktiv kraft i alle debatter, for man kan ikke diskutere med henne. Om hennes meninger ble framført på en annen måte kunne jeg godta, om ikke like, prisen. Men slik det står så må jeg si at dette er helt skandaløst, en skam for Fritt Ord, en devaluering av Fritts Ords Pris og ellers bare himle med øynene og håpe på at det norske ordskiftet raskt får seg andre helter enn Nina Karin Monsen.

[oppdatering: Jeg er visst ikke den eneste som tenker dette. Hastur går lenger enn jeg, av juridiske grunner, er villig til å gå. Twitter, Underskog og Facebook går amok. Men altså: Til og med Høyre-politikere synes dette er litt for drøyt. 

Sejersted sier til NTB at

Hennes poeng er ikke å angripe homofile, men å forsvare ekteskapet som sakrament. Hun fører et sterkt språk og vi er veldig klar over at det går en grense et sted, men Monsen beveger seg innenfor den, sier han.

Jeg tror at hvis du ikke tror at Monsen angriper homofile, så har du ikke lest henne skikkelig. Man kan gjøre noe uten å ville det. Ekstremt eksempel: man kan si at "den hvite rasen er fullstendig overlegen". Da er poenget ditt kanskje ikke å angripe folk med svart hud, men det gjør du likevel, gitt. På samme måte så er det kanskje ikke meningen for Monsen å drive med homohets, men det er det hun gjør, gitt. Men når det er sagt, så er det altså ikke det som er poenget med akkurat denne innvendingen jeg har her. Den innvendingen går mer på at Monsen er en av de tre første jeg tenker på når jeg tenker på folk som ødelegger norsk debatt (de andre to er Hege Storhaug og Siv Jensen.)]

*

In related news: Marte Michelet sier fornuftige ting om Steinar Lems merkverdige utspill om islam. Jeg synes det er synd at Lem får så mye oppmerksomhet rundt dette. Så lenge han holdt på med miljøvern fikk han da aldri så store oppslag som dette, gjorde han?

*

Big happy congratulations to my awesome friends Trygve & Line!

I've just been informed that last night, my awesome friends Trygve and Line had their second daughter. Since their first daughter Amina, seen here being awesome, is wonderful, I'm assuming this next one will be made of awesome.

This is Line, the mother of all awesome:

Here is a picture of Line being awesome while carrying two kids at once, one not yet born, in this photo:

And the happy father, seen here being happy and awesome sometime last autumn: 

Political science-people plan your sex-life

This is an awesome little post on Crrrooked Timberrrr which neatly illustrates that yes, the gendered division of labour is still a problem.

Now, the corollary to that - which, btw, I only remembered where I had read due to intense psychological strain, seeing as how I read that stuff yesterday. Am I supposed to remember where I read things for more than 24 hours now? - is this post by Ezra Klein:

The Cowans found that the drop in marital satisfaction was basically a localized phenomenon: It came among the parents who didn't share the same outlook on parenthood. But "couples who planned or equally welcomed the conception were likely to maintain or even increase their marital satisfaction after the child was born." More interestingly, the financial strains matter. "Once a child arrives," writes Koontz, "lack of paid parental leave often leads the wife to quit her job and the husband to work more. This produces discontent on both sides. The wife resents her husband’s lack of involvement in child care and housework. The husband resents his wife’s ingratitude for the long hours he works to support the family."

In conclusion, we may say that this week's hot tip from the political science crowd is to check that you and your partner think similarly about having kids before jumping in bed (which you just bought, together, at IKEA) with them. Word for the wise, people.

the last transport is away

Well, we finally got the hyperdrive on our ship, the trusty Millännium Falk, fixed, and are now safely back in Oslo. I made a photo set of our excursions to the Hoth surface. I never got around to photographing our trusty taun-tauns, though. Every time I turned the camera on they got antsy and spat at me.

who's scruffy-looking?