Vi er borte vekk til lille nyttårsaften, grunnet Tromsø.

Georg Johannesen (1931 - 2005)

Georg Johannesen er død. Han døde igår, i Egypt, mens han badet.

Jeg gikk forbi hans leilighet et par ganger i månedene før han døde, og så ham hver gang sitte og lese ved den samme lampen i sin stue. Siste gang jeg så ham (det lå frost på bakken, så det kan ikke ha vært lenge siden) satt han og leste avisen klokken halv ti om kvelden. Jeg liker tanken på en mann som leser avisen selv om han kun har en måned igjen å leve.

Da jeg kom hjem fra den årlige heroiske familiejulelunsj idag satte jeg meg ned og leste i Ars Moriendi i en kopi av Dikt i Samling som jeg kjøpte etter en samtale mellom han og Øyvind Rimbereid på Opera, tre måneder før han døde. På innsiden av omslaget står det en utkrasset signatur fra Johannesen selv. Han kunne ikke få pennen min til å virke. Det må ellers være eneste gangen han noensinne har hatt det problemet.

Den kvelden på Opera var også første og siste gang jeg snakket med Johannesen. Han ga meg maten, og autografen sin. Det var et kort, men hyggelig bekjentskap. Nå må han leses og skrives.

Her er et dikt fra den boken:

SØNDAG

Mitt hode er vendt mot øst
Jeg strammer ringen rundt halsen
Jeg kan aldri dø

Man dør når man sover
Lyset slår ut sin luftblomst
Klokken har strikket natten ferdig

Se, jeg sitter og syr på en rose
som noen har revet i stykker
og sting for sting visner mine hender

(Georg Johannesen, fra Ars Moriendi - Hvileuke: Vrede)

XXX

Ragnfrid er 30 år gammel fra og med igår.

30 er det naturlige tallet som følger 29 og etterfølges av 31.
(Kilde: Wikipedia)

(Nå regner jeg ikke med skuddår)
30 x 365 =
10950 dager.
Som er 262 800 timer
Hvilket betyr 15 768 000 minutter.
Som er 946 080 000 sekunder.
Nihundreogførtiseksmillionerogåttitusensekunder

Et sekund er definert som varigheten av 9 192 631 770 svingninger av strålingen som svarer til overgangen mellom de to hyperfine nivåer av grunntilstanden til cesium-133-atomet ved 0 grader K.

30 ganger er også det antall ganger jorden har reist rundt solen når den har reist 239 360 000 kilometer. Det er 239 360 000 000 meter. Det er i grunnen ganske langt.

* * *

Bursdagsbarnet (også ganske hyperfin) ble fullstendig overrumplet av gårsdagens overraskelsesbursdagsfest (eller surprise party, som vi sier på dansk). Ikke desto mindre klarte hun å snike seg ut og besøke en tatovør (eller tattoo parlor som vi sier på dansk) ifølge denne rapporten fra NTB.

Gratulerer med overstått!

Her er det Gardiners innspilling av Bachs berømte verk Instant Julestemning for orkester og kor (BWV 248) på full guff, og kongerøkelse på full hørm. Riktig god jul, alle sammen! Happy babyJesusday.

The Kitzmiller decision (pdf) against teaching intelligent design in classes in Dover is interesting reading. Note the little "fuck you" to creationists on page 18, where the judges write in a chapter heading "An objective observer would know that ID [intelligent design] and teaching about "gaps" and "problems" in evolutionary theory are creationist, religious strategies that EVOLVED from earlier forms of creationism" (emphasis added).

So I twiddled a bit with the sidebar code. Centered it and removed the list option, also added the link to Flickr. Do we like it better this way, or do we prefer the old style?

(And wow. I've had the wrong email adress there, like, forever. Sorry about that. There was supposed to be a .no at the end, not .com. How ridiculuous. Hope nobody tried too hard to email me there.)

Dagens fakta

Den første clusterbomben som noensinne ble brukt var den tyske bomben Spreng Dickwändig 2kg. Helt sant.

Det er liksom så mange vitser som presser seg på. Jeg vet nesten ikke hvilken jeg skal velge.

Buy. More. Stuff.

Hvis du noensinne var i tvil om Clear Channel-saken, eller forsåvidt også om du ikke var det, så bør du absolutt lese Åse Brandvolds fantastiske artikkel om byreklame. Den er fra Samtiden nr. 1 2004. Jeg fikk ikke lest den da den kom ut, desverre.

Reklame som dekker hele bygninger, reklame på lystavla på Oslo S, reklame som lyskjegler på himmelen, reklame under taket på t-banen, reklame utenfor vinduet på t-banen, reklame i bussvinduet, reklame på pumpen på bensinstasjonen og trillevognen på jernbanestasjonen. Reklamen sprer seg uten kontroll – ikke bare i Oslo. Reklamen følger med som nissen på lasset i alle store byer, og er bare blitt enda mer påtrengende etter at man la om produksjonen fra industriproduksjon til idéproduksjon i de store byene. Før utnyttet man arbeiderklassens arbeidskraft, nå er det arbeiderklassens kjøpekraft som utnyttes. Industriproduksjonens biprodukt var forurensningen, som hindret arbeiderne i å puste fritt. Biproduktet av dagens byøkonomi er den mentale forurensningen, reklamen, som hindrer folk i å tenke fritt.

Min gode venn Trygve Svensson, som tipset meg om denne saken, pleier å si at byen snakker til oss. Det er helt sant, men den taler i tusen små hviskende stemmer, og midt oppi all hviskingen står det 12 feite hvite menn i dress med ropert og skriker ut "KJØP! KJØP! DU ER IKKE LYKKELIG FØR DU GJØR DET!" Det er derfor jeg alltid tenker på reklame som symbolsk forurensing.

This, and this are two very funny articles attacking the "stylistics" of Dan Brown's DaVinci Code. I read about a hundred pages of said "novel" this summer, and I was absolutely baffled at its sheer and utter badness. I believe at the time I wrote something like "I have spent the last three and a half years studying comparative litterature, and I am having trouble finding the words for describing just exactly how much this book sucks sweaty donkey balls."

Henning G sier alle de tingene jeg hadde lyst til at noen skulle si om artikkelen om Judith Butler i Morgenbladet. Jeg har ikke selv lest Butler, men hadde hele tiden under lesning en fornemmelse av at dette var en fiendtlig lesning. Bare det at alle sitatene var negative... Jeg tenkte at dette var nok et eksempel på at den store, slemme Postmodernismen nok en gang spiser små barn og sparker sin egen bestemor i skinnebeinet.

der menes IV

Silje Norevik og meg er i avisen borte på kvinneriforskning.no. Det gjelder etterspillet til debattmøtet på På Høyden tidligere i høst ("8 vitenskapelig ansatte, 7 stipendiater - bare 1 kvinne. TILFELDIG?")

Jeg er knusetrøtt og gjennomvåt etter en kort natt og et av høstens verste regnskyll. Det er derfor jeg ser litt skeptisk ut på bildet.

På Landmark, der jeg sitter akkurat nå, er det en lyd- og fotoinstallasjon ("Alces" av Bjørn Askefoss) som består i at fotos og lydspor fra Paris´gater spiller med tilfeldig utvalg i tilfedig varighet og volum. Fotoene og lyden er jo i og for seg bra, og estetisk interessante, men. Ifølge brosjyren har det alt sammen noe med demokrati og helleristinger å gjøre. Site-specific, sier de. Sonoritetenes demokratiske blabla, sier de.

Men helt ærlig,dere. Demokrati? En maskin som dekker et møtested for samtale, tanke og diskusjon i nivellerende hvit støy? Dette har nok mer med totalitarisme og autoritarisme å gjøre. Et usedvanlig dårlig gjennomtenkt og utført kunstverk.

Spot the pretentious Proust reference in the NY Times.

Det er jo eksamenstider, og mange har lyst til å bare grave et dypt hull og kaste seg i det. Hvis man gjør det fra Bergen, kan jeg avsløre at man da havner i Sørhavet, halvveis mellom New Zealand og Sørpolen. Verdt å vite, så man kan kle seg til turen (til et hull fra Bergen foreslår jeg at man ikler seg ubåt og ullundertøy, og kanskje pels).

Harold Pinter snakker sant med fråde om munnen.

Se heller videoen enn å lese den.

The Unabomber, Ted Kacz., has some very strong views on dwarves.

Jeg har lyst til å si noe om etikk og litteratur, siden dette har vært en av mine kjepphester siden tidenes morgen, og den nu plutselig er Den Store Debatten i Klassekampen. Det skal jeg prøve å gjøre imorgen. Inntil videre, en aforisme:

Vis meg en bok som du ikke bør (ikke kan/ikke vil/ikke må) lese etisk, og jeg skal vise deg en bok som ikke eksisterer.

Ja, ja, ja. Satans masnisser. Jeg er her stadig og skal nok blogge til allmenn forlystelse i tiden som kommer.

Men først, et spørsmål: er jeg dansk, eller norsk, og hva innebærer det? Drøft.