Velkommen hjem til Oslo, Martin!
Jeg gikk av båten for to timer siden, og for 13 minutter siden slo en mann meg, fullstendig ut av det blå, utenfor Oslo City.
Jeg skriver ned hva som skjedde her så jeg ikke glemmer det:
En høy mann, godt over 1.90, utenlandsk opprinnelse, blek, så ut som om han kom fra enten middelhavsregionen eller Sør-Amerika. Ansikt: pen, kraftige, mørke øyenbryn, snau- eller kortklippet, fyldige lepper, ubarbert, mørke øyne. Muskuløs og veltrent, bevegde seg elegant - jeg tenkte på dansing eller capoeira. Kledd i det jeg tror var mørke bukser med hvite striper og en meget tydelig, lys blå boblejakke med hette.
Dette er slik jeg husker det:
Jeg kom gående langs Oslo City i Steners gate da jeg så mannen. Han kom gående imot meg fra Lybekkergata. Han gikk litt rart, bakoverlent, med hetten halvveis nedover ansiktet sitt som om han prøvde å skjule seg. Jeg fikk blikkontakt med ham, fordi jeg syntes han oppførte seg merkelig. Vi går ganske tett, og idet han går forbi meg hopper han fram og slår meg med sin høyre neve, med all sin styrke, og treffer meg i høyre biceps. Slaget var overdramatisk, som når man markerer i kampsport. Jeg klarer å reagere raskt nok til at jeg vrir skulderen min bakover for å dempe styrken i slaget, og griper ham idet han er på vei til å trekke neven til seg. Jeg får et svakt tak med venstre hånd rundt hans høyre albue, og med høyre hånd rundt hans håndledd og jeg vrir. Han er allerede på vei til å spinne rundt meg, så vi trekker begge i samme retning. Vi får blikkontakt igjen når vi har rotert 180 grader. Han frigjør seg, sier noe uforståelig, og begynner å gå videre.
Klokken 11:23 ringer jeg 112. Det tar en stund før jeg får svar, og en asiatisk mann med en barnevogn står og venter sammen med meg. Han sier ingenting, bare rister på hodet. Når han ser at jeg får kontakt med politiet går han sin vei veldig fort, som om han ikke vil bli innblandet.
Min arm er stadig nummen.
Labels: blind vold, oslo, signalement, vold