The ending of this lecture is incredibly sappy, but the rest of it is very interesting. It's an anthropological, participatory-observationist look at YouTube communities. It's a lot of fun.

Mikkel holdt en fin appell mot David Irving og TV2 som er vel verdt å lese, også i sammenheng med debatten rundt Andreas Malms bruk av fascismebegrepet nylig.

Missing link bla bla bla changes everything bla bla bla history of mankind revealed bla bla bla...

Actually, as it turns out, Jørn Hurum et al's paper seems to be a lot of hype and a good press hook. Given the amount of hype the story got, I ought to have known there was a skeleton in the closet.

Jeg er på dagen 15 år yngre enn Stig Sæterbakken

Det lærte jeg av å lese hans nye essay/foredrag, "Å skrive er å uttrykke som forbrytelse det som ble innsatt som lov." Tilfeldig? Neppe.

Man har som barn en formidabel evne til å vurdere seg selv som universets midtpunkt. Så også jeg, idet jeg med selvplagerens mest rettferdighetsskrikende offermine sto der og studerte de fryktelige fotografiene. Mine foreldre på påsketur sammen med andre forelskede par. Gapskrattende ablegøyer i snøen. Kyssing og klemming foran tente peiser. Tøylesløse sprell til ære for fotografen (sikkert sanseløst beruset, han òg). Tomflasker og spillkort. Løsneser og papirhatter. Som om mine foreldres samliv hadde vært en eneste sammenhengende fest helt frem til den 4. januar 1966.

Uhyggen forsterket etter syklisk mønster av den ubønnhørlige frasen som hjemsøker en gjennom hele oppveksten: DET VAR FØR VI FIKK DEG, liksom en stikkende gaffel mot min barndoms hud, en som ikke et øyeblikk tillot meg å glemme den byrde jeg med min tilblivelse hadde bragt inn i denne verden og som det uforvarende var blitt mine foreldres åk å bære.

Og kanskje er dette den uunngåelige konklusjon du som oppvoksende og overfølsomt barn før eller siden uansett er nødt til å trekke, at det aller meste av den fest og moro som beriker et voksent menneskeliv i det store og hele fant sted FØR DE FIKK DEG, eller med andre og hardere ord: at alt de er gitt å betrakte som livets innhold og mening etter din ankomst på Jorden i grunnen bare er for et usselt nachspiel å regne?

Kakerlakkhøyre og snikislamiseringen av Rosengård

Via Ali Esbati, en fin leder i Aftonbladet der man gir "kackerlackshögern" så hatten passer. I lørdagens intervju med Andreas Malm i Bokmagasinet snakker Malm nettopp om hvordan den sosiale nøden og uroen man ser i Rosengård (jmf. "snikislamisering") ikke skyldes islam, men (gisp!) sosial nød og materielle forhold (blant annet de nevnte kakerlakkene). Og der man faktisk gjør noe med saken, så forsvinner de sosiale problemene, selv om muslimene ikke gjør det. Det er jo nesten som om de er mennesker som alle andre.

the Guardian has a really interesting series of blog posts called "The Wire Re-Up", in which journalist Paul Owen rewatches all five series of The Wire and blogs analysis of it. He's up to the season finale in series 1 and from there, you can find the rest of the series. He touches on the naturalist tradition that The Wire places itself in, in which free will is subverted by social heredity and institutions. It's a bleak and depressing way of looking at the world, and it made late-19th century Norwegian literature nigh-unreadable. But it does create some intense social criticism in The Wire.

Vagant – virkelig på en god bølge for tiden – har lagt ut Walter Benjamins "Zur Kritik der Gewalt" i norsk oversettelse ved Pål Norheim: "Forsøk på en kritikk av volden". Nå må folk slutte å gi meg flere stilige ting å lese. Jeg får jo aldri tid, og sitter bare igjen med en vag følelse av å gå glipp av alt som er spennende.

Da jeg så artikkelen minnet den meg om en interessant antydning til en kritikk av Benjamins kritikk jeg leste for noen år siden. Her er den. Jeg husker ikke hva jeg mente om den, dog. På tide å lese seg opp igjen. Om jeg noensinne får tid.

"Danmark"

Sekunderet af blandt andre Søren Espersen, Søren Krarup og Mogens Camre har Pia Kjærsgaard tordnet mod manglen på ligestilling mellem mænd og kvinder, de antidemokratiske holdninger og den manglende respekt for grundlæggende menneskerettigheder, som man ifølge DF finder i de såkaldte ’muslimske parallelsamfund’ i Danmark.

Capacents måling viser imidlertid, at de holdninger, som Pia Kjærsgaard kritiserer de muslimske miljøer i Danmark for at huse, i flere tilfælde er mindst lige så udbredte blandt hendes egne vælgere.

Dansk Folkepartis vælgere er således på flere områder langt mere autoritært og patriarkalsk indstillede end både den øvrige befolkning generelt og de muslimer, der bor i Danmark.

Dansk Folkepartis vælgere er f.eks. langt mere tilbøjelige til at mene, at det er acceptabelt at bruge revselse i børneopdragelsen, og at det er acceptabelt at arbejde sort, end det er tilfældet for den øvrige befolkning og det muslimske mindretal.

Dansk Folkepartis vælgere er ligeledes mere enige i, at dødsstraffen bør genindføres i Danmark, end andre grupper i samfundet.

4 ud af 10 af Dansk Folkepartis vælgere mener, at det er acceptabelt at give sine børn en lussing eller en endefuld – og en lige så stor andel mener, at sort arbejde er acceptabelt.

Til sammenligning mener kun 13 pct. af de øvrige danskere og 7 pct. af muslimerne i Danmark, at revselse af børn er acceptabelt, og 14 pct. og 13 pct. af hhv. den øvrige befolkning og muslimerne i Danmark mener, at sort arbejde er acceptabelt.

Cirka en fjerdedel af Dansk Folkepartis vælgere (23 pct.) støtter genindførelsen af dødsstraf i Danmark. Blandt den øvrige befolkning mener ca. hver tiende (9 pct.), at dødsstraffen bør genindføres, og blandt muslimerne i Danmark støtter 15 pct. dødsstraf.

Når det gælder spørgsmålet om mænds og kvinders roller i familien, ligger Dansk Folkepartis vælgere væsentlig tættere på muslimerne i Danmark, end man skulle tro, hvis man lyttede til Pia Kjærsgaard og Co.

Hver tiende af Dansk Folkepartis vælgere mener således ganske overraskende, at kvinder bør passe hjemmet og tage sig af børnene i stedet for at arbejde.

Dette svarer til billedet blandt de muslimer, der bor i Danmark, idet også hver tiende af de danske muslimer mener, at kvindens plads er i hjemmet. I den øvrige befolkning har denne holdning kun meget begrænset udbredelse – kun 1 pct. deler den.

Det handler riktignok om "verdier", men i disse spørsmålene er verdiene noe annet enn handlingsregler. Det er kanaliseringen av frykt som finner sitt uttrykk i verdier.

Stort intervju med Andreas Malm i Bokmagasinet på lørdag, forresten. Om islamofobi.

This article captures how you spend extra energy when you don't have any money. Everything that you do becomes more difficult, takes more energy. You walk because you can't afford the bus. You can't top up your phone card, so you can't communicate with people in order to get more money. You don't have a printer to print job applications or loan forms. You don't have an internet connection so you can find more work. Your computer isn't working and you can't afford a new one, so you have to use your friends' computers. You are constantly behind on your payments, so you can never save up money and create a safety buffer. 

This is your brain on bits

Your Brain Is An Index. This short – and, I have to say, extremely fuzzy and generalising – essay on the way the internet is changing how we gain and use knowledge seems to somehow accurately describe the difference between my brain at 14 years old (when the internet first began to seriously enter my life as a constant presence) and my brain now, right down to the example: 

Here’s a personal example: As a kid film buff in the early and pre-digital age (early/mid 90s), I studied movie reference books: guides to cult films, to directors, to particular eras and critics. And I didn’t just study them, I soaked up their information. By my mid teens, I could recite actor, director, and writer filmographies, summon obscure facts about little-known cinematographers, and generally dominate in most cinema-related trivia competitions. That was the mark of an (amateur) expert. These days, it seems like I can barely remember who worked on the movie I saw last week. Why? Because I don’t have to. IMDB.com is available from any iPhone or wi-fi hotspot to instantly fulfill my desire for movie-related trivia.

I used to know Leonard Maltin's Film Guide by heart, right down to which Star Wars movies got how many stars (Episode IV and VI got ***½, while The Empire Strikes Back got ****, which never made sense to me, being the least entertaining, most whiny of the three). Now, I only know the filmographies of actors and directors I have a more than average interest in, or have followed for a long time. And I do focus more on cross-reference and making connections than on in-depth knowledge. What about you, kind reader? 

Quentin Skinner on Freedom

A couple of weeks ago I got the chance to have dinner with Quentin Skinner, a very interesting political philosopher who just had a collection of essays (on Arbitrary Power, a central concept in his thinking, as far as I understand) published in Norwegian, at Res Publica.

Skinner turned out to be not just the erudite-font-of-wisdom kind of person you expect from these international philosopher of mystery types, he was also quite possibly the nicest and most polite person I've ever met. They just don't make Cambridge alumni like they used to.

The Norwegian Broadcasting Corporation has put a talk he gave here in Norway online. The talk, which I haven't heard all the way through yet (I may post on it when I have) is very interesting. It deals with the history of the concept of freedom and tries to place a "third" concept of freedom between the Hobbes-Mill-Berlin dialectic between "positive" and "negative" freedom. It's well worth listening to. Even if you're not interested in these things, Skinner's diction alone is worth the price of admission.

Oslopolitiets nye narkostrategi: "tilbake til 60-tallet!"

Hvor dypt skuffende og foruroligende er det ikke at Oslo-politiet nå "erklærer krig" mot ... marihuana? 

Dette er så grensesprengende, hårreisende dumt at man nesten ikke kan ta det alvorlig. Hør hva Kåre Stølen, stasjonssjef på Grønland politistasjon, sier: 

Det er allerede gitt bøter i 10000 kronersklassen for slike forbrytelser. I verste fall kan folk som blir tatt for slikt kjøp, miste omsorg for barn.
–Ja, ett av våre virkemidler er å sende bekymringsmelding til barnevernet når vi kommer over foreldre som kjøper narkotika. Så får de vurdere om folk som har så lemfeldig omgang med rusmidler, er skikket til å ha omsorg for barn, sier stasjonssjef Kåre Stølen ved Grønland politistasjon.

Han maner til krig mot narkotikasalget i Oslo, og han vil ikke la kjøperne slippe billig.
–Det er viktig å ta dem. Forsvinner kjøperne, er det ikke penger å tjene for selgerne, da forsvinner markedet. Det er vårt mål. Derfor kommer vi til å slå knallhardt ned på kjøpere.
–Å kjøpe litt hasj er da ganske udramatisk?
–Er det? Spør de slitne brukerne utenfor Oslo S hvor de begynte. Alle begynte med hasj og svakere stoffer! I tillegg er hasjsalget med på å finansiere organisert kriminalitet. Og ettersom det sprer seg inn i bomiljøer og til skoler og ungdomsklubber, ødelegger det nærmiljø. Derfor er det ikke udramatisk å kjøpe narkotika.

Så for å oppsummere:

(a) Vi går tilbake til å angripe narkotikaproblemet ved å føre krig mot brukerne. Kjempemessig! Det funket jo så bra i USA! Her er statistikken som viser den enorme suksessen fra landet som på grunn av sin narkopolitikk – i likhet med den nye Oslo-politikken også beskrevet som en "krig mot narkotika" – fengsler en større andel av sin befolkning enn noe annet land på planeten:

YEAR | MARIJUANA ARRESTS
1992 | 342,314
1993 | 380,689
1994 | 499,122
1995 | 588,963
1996 | 641,642
1997 | 695,200
1998 | 682,885
1999 | 704,812
2000 | 734,498
2001 | 723,627

Dette viser tydelig at det amerikanske politiet tar en større og større andel av forbryterne hvert år! Snart har de vel tatt alle? Forresten heter et av underoverskriftene på Wikipediasiden for the War on Drugs "war on drugs as cyclic creation of a permanent underclass". En annen heter "war victims".

(b) Vi skal nok en gang skape et regelverk som under mindre demokratisk orienterte regjeringer – la oss si en Frp-regjering – kan brukes til når som helst å frata foreldreretten eller arrestere opptil 40 % av hovedstadens befolkning:

Nær hver tredje nordmann har gjort som Ap-leder [Nå statsminister, bloggers anm.] Jens Stoltenberg: De har brukt hasj. Og det er flere femtiåringer som har prøvd enn
tenåringer. Det viser en ny undersøkelse gjort for Dagsavisen.

(...)

Oslo er det fylket der hasj er mest utbredt. 4 av 10 i hovedstaden har prøvd hasj. På landsbasis har tre av ti forsøkt viser en ny meningsmåling gjort av Visendi A/S for Dagsavisen.
("Hver tredje nordmann har prøvd å røyke hasj", Dagsavisen, 25.11.2006

(c) Vi har visst ennå ikke helt klart å gjøre koblingen mellom at hasj drives av organisert kriminalitet og det faktum at hasj er ulovlig, til tross for at det ikke er påvist noen helsemessigeeffekter som er drøyere enn alkohol.

(d) Tilbake til "skråplanteorien"! Hurra!

There is no conclusive evidence that the drug effects of marijuana are causally linked to the subsequent abuse of other illicit drugs.
Janet E. Joy, Stanley J. Watson, Jr., and John A Benson, Jr., "Marijuana and Medicine: Assessing the Science Base," Division of Neuroscience and Behavioral Research, Institute of Medicine (Washington, DC: National Academy Press, 1999).

Our key findings were that 1) there are no unique factors distinguishing the gateway sequence and the reverse sequence — that is, the sequence is opportunistic; 2) the gateway sequence and the reverse sequence have the same prognostic accuracy; and 3) a sizable proportion of substance users begin regular consumption with an illicit drug. These results, considered in the aggregate, indicate that the gateway sequence is not an invariant pathway and, when manifest, is not related to specific risk factors and does not have prognostic utility. The results of this study as well as other studies demonstrate that abusable drugs occupy neither a specific place in a hierarchy nor a discrete position in a temporal sequence. These latter presumptions of the gateway hypothesis constitute what Whitehead referred to as the 'fallacy of misplaced connectedness,' namely, asserting 'assumptions about categories that do not correspond with the empirical world.'

Source: Tarter, Ralph E., PhD, Vanyukov, Michael, PhD, Kirisci, Levent, PhD, Reynolds, Maureen, PhD, Clark, Duncan B., MD, PhD, "Predictors of Marijuana Use in Adolescents Before and After Licit Drug Use: Examination of the Gateway Hypothesis," American Journal of Psychiatry, Vol. 63, No. 12, December 2006, p. 2139.

The gateway hypothesis holds that abusable drugs occupy distinct ranks in a hierarchy as well as definite positions in a temporal sequence. Accordingly, substance use is theorized to progress through a sequence of stages, beginning with legal, socially acceptable compounds that are low in the hierarchy, followed by use of illegal 'soft' and later 'hard' drugs ranked higher in the hierarchy. One of the main findings of this study is that there is a high rate of nonconformance with this temporal order. In a neighborhood where there is high drug availability, youths who have low parental supervision are likely to regularly consume marijuana before alcohol and/or tobacco. Consumption of marijuana prior to use of licit drugs thus appears to be related to contextual factors rather than to any unique characteristics of the individual. Moreover, this reverse pattern is not rare; it was observed in over 20% of our sample.

Source: Tarter, Ralph E., PhD, Vanyukov, Michael, PhD, Kirisci, Levent, PhD, Reynolds, Maureen, PhD, Clark, Duncan B., MD, PhD, "Predictors of Marijuana Use in Adolescents Before and After Licit Drug Use: Examination of the Gateway Hypothesis," American Journal of Psychiatry, Vol. 63, No. 12, December 2006, p. 2138.

Selv mistenker jeg at om det finnes noen kausalrelasjon mellom marihuanabruk og la oss si heroin, så har det noe å gjøre med det faktum at man må komme i kontakt med kriminelle miljøer for å kjøpe marihuana – fordi det er ulovlig, dummkopf.

So basically, everyone roundly rejected the Republicans in the last election. The entire country slid left. We knew this back in November, but now we also know that not only did the entire country slide left, every single demographic group followed – even among rich, old, white conservative church-goers! It was an across-the-board victory.

Excellent article by George Monbiot on the abusive British anti-dissent laws. It appears that political dissent in Great Britain is becoming ever more difficult.

Terrorism – or puppies?

Wolfram Alpha looks awesome if you're doing anything with facts.

Om Twitter-terrorisme og Creative Commons

Min bror Mikkel har skrevet En Twitter-terrorists bekjennelser. Han har brukt #-tag funksjonen på Twitter, som Dagbladet og andre store aviser bruker til å stjele tweetsene til folk og legge dem ut på artiklene sine. Jeg har selv irritert meg massivt over dette, og synes Mikkel delvis setter ord på min irritasjon når han skriver:

Det føltes rett og slett feil at Dagbladet så nonchalant høstet småfolks meninger om storfolk.

Mellem linjene lå det en rekke synspunkter som jeg er uenig i: At storfolks meninger er verdt penger, mens småfolks meninger bør være gratis. At man ikke engang trenger å vurdere å gi kompensasjon, at man kan bemektige seg tankene og meningene deres uten å innhente tillatelse. Dels fordi man som en stor medieaktør har muligheten, men også fordi småfolk bare bør være lykkelige over å få lov å komme til orde. At alle småfolk innerst inne er wannabes, som intet høyere ønske har enn å bli kringkastet, få sine femten minutter på Paradise Hotel.

I tillegg til dette kommer nok også en implisitt antakelse at alle på Twitter allerede er folk som vil gi blancofullmakt til å komme seg i offentligheten, fordi alle som Dagbladetjournalister kjenner på Twitter som regel er medieaktører - enten de er politikere eller jobber med noe i media. Det er et problem hvis man lever inne i mediaboblen og går ut fra at Twitter bare er @martineaurdal og @bardvegar. Twitter er om ikke annet også @olanordmann som driver med #noe-innen-nye-medier eller er #student.

Anyway, copyrightavtalen Mikkel refererer til ligger her:

We claim no intellectual property rights over the material you provide to the Twitter service. Your profile and materials uploaded remain yours. You can remove your profile at any time by deleting your account. This will also remove any text and images you have stored in the system.

I utgangspunktet er jeg åpen for at denne typen feeds bør kunne finnes - for eksempel hadde New York helt sikkert hatt godt av et samlesite for taggen #911 på 11. september, og jeg observerte jo en del aktivitet rundt demonstrasjonene i Oslo som kunne ha vært nyttig å samle opp på ett sted. Men når store nyhetssiter samler opp Twitterstrømmen min og dermed bruker mitt innhold til å få eyeballs-to-ads og altså tjener penger, fullstendig uten å spørre meg om det er greit å bryte inn i copyrighten min.

Men det er ikke teknisk mulig å spørre alle i denne situasjonen, og det hadde vært et sosialt gode om vi kunne få til denne typen sider i forskjellige situasjoner. Kanskje til og med under #hlm eller #aker. Jeg lurer på om den gode løsningen er at alle Twitter-feeds i utgangspunktet havner under en Creative Commons Attribution-Noncommercial-Share Alike-lisens, som man som bruker kan velge vekk og sette sin feed under copyright. Og så kan Twitter opprette en måte å oppsøke bare Creative Commons-twitterfeeds. Dealen med institusjoner som Dagbladet osv. må da, siden lisensen er non-commercial, være at de oppretter Twitterfeeds på egne sider uten reklamer, der de ikke kan tjene penger på at min bror kaller Røkke for stygge ting under sin egen copyright.

(. . .) bruker rasismedetektor på Nina Karin Monsen

En grei stress test for når noe er rasisme eller ikke er å bytte ut ordet for den relevante gruppen med ordet for en annen gruppe som alle skjønner er en hetset minoritet. På folkemunne kalles dette for "negertesten". La oss prøve det på uttalelsene til Nina Karin Monsen, dere!

– Afrikanske kvinner ser på mannen som en stut, en ren melkemaskin til bruk i avl. De oppsøker en helseklinikk for de få utvalgte donorer. Det mener jeg er rasehygiene på privat basis med bioteknologers hjelp. Slike kvinner nedverdiger seg selv og sitt barn. De lar barna starte livet med et handikap, sier Monsen til Dagbladet.

Hun mener at det får kognitive og følelsesmessige konsekvenser at disse barna har afrikansk opphav, og tror at en del av disse barna vil bli sinte og gå til søksmål mot staten.

Monsen reagerer på at staten ser på det å være muslim som medfødt.

– At de muslimske da skal få barn som kompensasjon og i lovs form, det synes jeg er helt galt. Jeg mener det er en forskjellsbehandling av barna. Det er en framtidsdiskriminering av barn for å støtte noen voksne. Dette er barn som bevisst blir fratatt muligheten for å være hvite, sier Monsen.

Ingen familie

Hun mener jøder aldri kan bygge en familie, uansett hvor mye de prøver.

– Det er de hvite som bygger samfunnet og fører det videre. Jødene forbinder ikke en familie. De får ikke felles barn og lager ikke bånd, selv om de er glade i barna, sier hun.

Leder Fatima Jensen i Landsforeningen for etniske minoriteter sier at Monsen uttaler seg i en form og med et språk der det handler om å sette nedsettende og krenkende merkelapper på minoriteter og deres barn.

At hun gjør nettopp det, er Pinholt vant med også fra andre opponenter.

– Den store forskjellen, og det som opprører oss mest, er at hun får en pris for å gjøre det, sier Pinholt. (©NTB)

Da Muhammedkarikaturstriden raste som verst var jeg i København. Der møtte jeg blant annet min gamle studievenninne Anne Helene Guddal og vi okket oss over den danske regjeringens idioti over kaffe i den Sorte Diamant. Nå har hun skrevet en flott artikkel til Vagant der hun med utgangspunkt i blant annet karikaturstriden, filleterer Anders Fogh Rasmussens tid som statsminister. Om hun var noe mer sarkastisk ville skjermen blitt svart.

Kristoffer re-reminds me of the funniest page on the internet: Sad Jokes:

A man walks into a pub.

He is an alcoholic whose drink problem is destroying his family.