Shädy Äcres is (are?) on a roll these days. Note their both theoretical and historical treatises on panty theory. This interdisciplinary, hermeneutical/philological approach (with Roland Barthes' Mythologies sort of creeping around in the back of it), for my money, breathes new life into the old panty autonomy vs. undergarment plurality argument. And people: hose theory is dead. Time to get over it and move on.

Meanwhile, 172 years later

That which is for me through the medium of money — that for which I can pay (i.e., which money can buy) — that am I myself, the possessor of the money. The extent of the power of money is the extent of my power. Money’s properties are my — the possessor’s — properties and essential powers. Thus, what I am and am capable of is by no means determined by my individuality. I am ugly, but I can buy for myself the most beautiful of women. Therefore I am not ugly, for the effect of ugliness — its deterrent power — is nullified by money. I, according to my individual characteristics, am lame, but money furnishes me with twenty-four feet. Therefore I am not lame. I am bad, dishonest, unscrupulous, stupid; but money is honoured, and hence its possessor. Money is the supreme good, therefore its possessor is good. Money, besides, saves me the trouble of being dishonest: I am therefore presumed honest. I am brainless, but money is the real brain of all things and how then should its possessor be brainless? Besides, he can buy clever people for himself, and is he who has a power over the clever not more clever than the clever? Do not I, who thanks to money am capable of all that the human heart longs for, possess all human capacities? Does not my money, therefore, transform all my incapacities into their contrary?

If money is the bond binding me to human life, binding society to me, connecting me with nature and man, is not money the bond of all bonds? Can it not dissolve and bind all ties? Is it not, therefore, also the universal agent of separation? It is the coin that really separates as well as the real binding agent — the [. . .] chemical power of society.

(Karl Marx, "The Power of Money")

Mai måned som eksistensielt problem

Mai er skuffelsens måned. Mai er den måneden du skulle ønske du mestret bilokasjonen eller trilokasjonens kunst. Trærne blomstrer, festivalene springer ut, tiggeren blir konge, fugl blir fisk, og du sitter sannsynligvis og leser til eksamen, eller gjør ferdig de siste krampetakene på det du skal ha gjort før sommeren.

Festspill, Nattjazz, Trollofon, Samtidsdramatikkdager, OiOi, musikere i undergangen ved Bystasjonen, Festspillutstilling, Festspilldiktere, irakisk sang fra Sundt-taket, Lillehammer, Folkofon i Sundt-vinduet, venner og bekjente, sinnsyke teateropplevelser, konserter hele tiden, unntakstilstand, opprør, en halsbrekkende ferd gjennom kulturlivet.

(Mum How are you liking it down the mine, Ken?

Ken Oh it's not too bad, mum... we're using some new tungsten carbide drills for the preliminary coal-face scouring operations.

Mum Oh that sounds nice, dear..

Dad Tungsten carbide drills! What the bloody hell's tungsten carbide drills?

Ken It's something they use in coal-mining, father.

Dad (mimicking) 'It's something they use in coal-mining, father'. You're all bloody fancy talk since you left London.

Ken Oh not that again.

Mum (to Ken) He's had a hard day dear... his new play opens at the National Theatre tomorrow.

Ken Oh that's good.

Dad Good! good? What do you know about it? What do you know about getting up at five o'clock in t'morning to fly to Paris... back at the Old Vic for drinks at twelve, sweating the day through press interviews, television interviews and getting back here at ten to wrestle with the problem of a homosexual nymphomaniac drug-addict involved in the ritual murder of a well known Scottish footballer. That's a full working day, lad, and don't you forget it!)

Mai er alltid å være på vei ut døren, med hjernen halvt hengende ut av hodet fra siste opplevelse. Alltid å komme for seint, alltid å være på vei et sted. Aldri helt her, aldri helt der, eller total overskridelse. Kulturoverload. Alltid å ville være et annet sted enn der du er, med hodet fullt av alt.

Men kanskje mest av alt er mai altså skuffelsens måned. Mai er den måned du ikke kan få med deg en tredjedel av det du har lyst til å se. Mai er en øvelse i å vite at det skjer noe utrolig tøft fem minutter unna, som du ikke kan rekke fordi du har noe utrolig tøft å se her og nå. Men så er du alltid litt til stede disse andre stedene også. Eller så har du ikke råd, studielånet tok slutt for tidlig. Eller du har ikke krefter etter gårsdagen. Eller du har pollenallergi og må holde deg inne.

Hvis jeg var et bedre menneske ville jeg kanskje kunne vært til stede her, nå. Opplevd kunsten som alle disse menneskene har jobbet så mye for å lage. Men det skjer for mye for meg. Så mai er alltid en øvelse i å være til stede. Men jeg mislykkes alt for ofte. Jeg skylder på kapitalismen og MTV.

Forresten

Susanne Christensen spriter opp pønsjen på Sigrid Undsets Garden Party.

within a box within a box within a box within a box

Mise en abume.

Top 10 stock photo cliches

Hey, I think I was actually in one of these, once.

Norsk offentlighet: åndssvak, eller bare elendig?

I Dagens Klassekampen stiller Skirbekk store, vanskelige spørsmål om hva som skjer i den norske offentligheten.

– Vi står overfor et stort og viktig tema: Hva står Vesten for og hva står politisk islam for? Hvilke forskjeller og likheter ser vi? Dette angår alle, og likevel er det i Norge en liten prinsipiell debatt med få personer involvert, sier filosofiprofessor Gunnar Skirbekk til Klassekampen.

Dette har Skirbekk fullstendig rett i. Det er snakkes ikke om dette i hvert eneste nummer av hvert eneste tidsskrift som utgis i Norge, særlig ikke de siste fem årgangene av f.eks. Samtiden eller lignende tidsskrift. Selv viktige "intellektuelle" aviser som Morgenbladet, Klassekampen og Le Monde Diplomatique har ikke skrevet mer enn maks to større artikler om dette i uken.Det finnes et gigantisk vakuum i norsk offentlighet! Nå roper Gunnar Skirbekk varsku:

Skirbekk synes det er vanskelig å forstå hvorfor politisk islam skulle være unntatt fra den debatten intellektuelle historisk sett har deltatt i, teologisk og religionskritisk. Han har blant annet fulgt med i fransk offentlighet, der han hevder situasjonen er en helt annen:

– På fransk tv kan man følge timelange intellektuelle debatter med franske filosofer som Onfray og Tarique Ramadan. De kan diskutere islamsk og kristent gudsbilde, og hvordan dette forholder seg til store filosofers, som Thomas av Aquinas' tenkning. Han er kjent for franskmenn, sier Skirbekk om den katolske teologen som levde på 1200-tallet.

Gudene skal vite at jeg gjerne ville se timelange debatter om Thomas av Aquinas' tenkning. Men jeg vil heller lese Skirbekk. " Skirbekk mener mange intellektuelle er velinformerte, nyanserte og klart avvisende til politisk islam i private samtaler, men at de kvier seg for å delta i offentlig diskusjon." La meg si offentlig og høyt og tydelig:

Jeg er imot politisk islam.

Men hvorfor stanse der?
Jeg er imot politisk kristendom.
Jeg er imot politisk jødedom ("zionisme").
Jeg er imot politisk politikk.
Jeg er imot ideologisk ideologi.

I grunnen så er jeg så skråsikker på hva størrelser som "politisk islam" og "vesten" er, at jeg kan gå rett til KK og uttale meg. Eller kanskje man heller bør se litt nærmere på hva Skirbekk sier? Hør her:

Han mener noe av bakgrunnen er å finne i tradisjonell norsk anti-intellektualisme og i kulturstudier som mangler filosofisk fundament. Dessuten, hevder professoren, har norske intellektuelle en tendens til å se på den andre som et offer, som en det ikke skal stilles krav til.

Man kan snakke om norsk anti-intellektualisme til man blir blå i trynet, men Skirbekk ignorerer det faktum at a) alle norske intellektuelle snakker om politisk islam. b) Det har blitt politisk korrekt å disse politisk korrekthet, f.eks. dette med at "det må være lov å stille krav." Og c) Med dette utspillet spiller Skirbekk dermed ballen rett inn i norsk anti-intellektualismes leir.

For når du tenker deg om, hvem er det egentlig som snakker aller aller mest om politisk islam og hvor forferdelig det er? Det er høyrepopulister, og høyreorienterte tenketanker og -organisasjoner som Human Rights Watch, Civitas, etc. Altså organisasjoner som lever av å brokke seg over hvor politisk korrekte alle er, og bruker nettopp setninger som "hvorfor kan vi ikke stille krav" til å skaffe seg politisk kapital.

"Stille krav" og "norsk anti-intellektualisme" er i denne sammenhengen kodeord for "still umulige krav" og "det venstresiden driver på med," hhv.

Det jeg velger å kalle "høyresiden" snakker dessverre om politisk islam hele tiden. De er "kritiske" og "stiller krav". Jeg vet ikke helt hva de prøver å oppnå (gudene vet), men det har iallefall den effekten å så splid mellom folkegrupper her i vesten, som vi så sist under Muhammed-saken. Altså er Skirbekks argumentasjonsrekke ikke alene dårlig informert (det er den, noe han kunne ha oppfattet dersom han leste aviser - jeg antar at han ikke gjør det), den går også rett inn i høyresidens kjipe kulturkollisjonsretorikk som i siste ende nedbygger den norske offentligheten som Skirbekk ser ut til å ønske seg.

Jeg aner en viss resignasjon. Les også Hilde Sandviks fine artikkel om det samme fenomenet

Some new photos from Berlin in Flickr.

Zombie cockroaches

This is just incredibly gross and incredibly fascinating. Apparently, a parasitic wasp has evolved to prey on a certain kind of cockroach by injecting a venom into its brain. The cockroach then becomes completely pliant, and allows the wasp to lead it back to its burrow by its antennas, where the wasp lays eggs, and suddenly, we're in Ridley Scott/Sigourney Weaver country. Check out the bottom of the comment thread too, for perspectives from the researcher himself.

Lysløypen

Jeg visste faktisk ikke at Audun Lysbakken har fått seg blogg. Eller kanskje noen har sagt det, men jeg har glemt det?

Faith in humanity briefly restored.

Update: Iran still a very bad place

And just when you thought structural & methodic repression of women couldn't get more obvious, along comes the case of Nazanin Mahabad Fatehi. She's an 18-year old Iranian girl who has been sentenced to death by hanging. Her crime was killing one of the men who were trying to rape her. Now, if she had gone ahead and just let herself be raped, she, thereby being a filthy whore, could have been sentenced for extramarital sex and received up to 100 lashes. It's Catch-22 with hijabs and full beards.

Readymade galskap

- Har du forresten lagt merke til ham psykopaten som går og henger ting op på de her busskurene? Spurte Mikkel.
- Nei. Hvad er det?
- Det er en herlig blanding af misogyni, rasisme og galskap.

Og på hjemvejen fandt jeg dette sjarmerende notat, tilsynelatende hengt opp mindre enn ti minutter etter at vi hadde gått forbi:

Rabiate, Voldelige og fulle kvinner vil ete på blodkaker og kokte menneskehjerner

[Og så har han - jeg går ut fra at det er en han - tegnet Davidsstjernen, med ordet JÜDE i midten]

Et kvinners vordende mordfoffer

[Dette siste ordet understreket tre ganger]

Det er nesten sjokkerende å oppleve old-skool åpenlys rasisme/sexisme/reinspikke paranoid galskap igjen. Jeg trodde bare den slags fantes på film nå til dags.

Dette med blodkaker og menneskehjerner er fra Zions Vises Protokoller, er det ikke? Noen som har sin kopi i nærheten?

What we're really thinking about

The new Google Trends system tells us what people are searching for on Google. The most interesting thing to do with this is a comparison study. Let's do some data mining, and find out what people are really thinking about!

As it turns out, people are pretty concerned about their jobs, (though much less concerned about money, it seems, so the important thing is probably having something to do, rather than the rewards for doing it) and as you can tell from the graph, they are fairly interested in the spiritual things as well, with a fairly constant background hum of godly interest. It is apparent that people the world over need God and jobs.

But mostly, we just want to get horizontal. People all around the world need to get laid more often. Also, the evening news, judging by what we actually want, ought to look very different from what it does look like. Actually, "make love, not war" sums up pretty well what we really want.

Automatskrift

Apropos swoopers og bashers, her er en omskrevet tankerekke jeg hadde i min dagbok for en måneds tid siden:

Noen ganger er jeg nødt til å opparbeide et lavere bevissthetsnivå for å skrive godt og presist. Det er enklere å mime diskurser ved høy hastighet enn det er å skrive noe skikkelig godt langsomt, men noen ganger skriver jeg faktisk også mine beste og mest originale tekster i halvbevisst tilstand. Den beste eksamen jeg noensinne har gjort var min norskeksamen på IB som jeg fikk 7 på. Jeg husker at jeg skrev en krass kritikk av Jens Bjørneboes Under en Hårdere Himmel, der jeg kritiserte ham for å drukne sin politiske agenda i en svart-hvit propagandistisk fremstilling, men stort mer husker jeg ikke. Det er fordi jeg var knusetrøtt etter allerede å ha hatt to eksamener den dagen: en kortere kjemieksamen og en lengre engelskeksamen tidligere på dagen. Jeg hadde til sammen 9 timers skoleeksamen den dagen. Jeg var knapt bevisst når jeg skrev, men det var en glimrende tekst, tilsynelatende. Er dette noe andre har opplevd? Jeg er interessert i å høre hvordan folk opplever skriveprosessen.

For min del har

”det er lettere å redigere tekst enn det er å skrive den,”

vært mitt mantra de siste par måneder. Det oppleves som lettere å bare peise på, og senere ta ut de viktigste elementer, og formulere seg bedre.

Style over substance

I found out I have some huge holes in my CSS skillz, so for the past couple of days, I've been doing this CSS tutorial in my free time. It's a good place to start if you want to have some basic knowledge of CSS. Also, there's a demo of the Style Master program, which seems nice and very helpful.

To whom it may concern

A while back, I lent you my copy of Contingency, Irony and Solidarity by Richard Rorty. The problem is, I've forgotten who you are, and now I really, really need it back. Could you arrange for its safe return?

Sincerely,
Martin

labore et dolore

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.

Supplies

I've gotten hold of Paul Simon's latest album Surprise, made in collaboration with Brian Eno, which proves to be just the twist that he needs to revitalise his songwriting. There are quite a few full tracks up on his website. I particularly recommend tracks 1 and the almost-too-cute track 11.

Paul's pen has gotten really sharp, apparently. He's writing better lyrics than ever. Particularly the opening track. I like the way some of the old giants have had a second political blooming in their sixties. Neil Young's new album, Living with War is up online in its entirety. You can only listen to it without rewinding and without choosing tracks, but it's all there. I'm not thrilled with it artistically, but it's angry.

Feeding the thesis

I thought this guest post over on Michael Bérubé's "web" "log" was really interesting, and plays right into the way I'm thinking about blogs as an essayistic branch of literature. It was especially interesting to see that the blogger (Lance Mannion) came at this way of thinking from one of the same angles as I did, using Vonnegut's Timequake:

(...) Vonnegut doesn't seem to have gone back over it quite as painstakingly as he might have. There's a lot in it that is just plain awful and doesn't work.

It's not been dull or felt like a waste of time to read, I have to give it that.

Vonnegut calls Timequake his farewell to writing novels. It's a strange confection, made up of pieces salvaged from what would have been his last novel if he could have forced himself to finish it, a book put out of its misery in mid-progress that Vonnegut refers to throughout Timequake as Timequake I, the pieces connected by snatches of autobiography, musings on contemporary events and art and culture, political opinionizings, brief sermons, jokes, summaries of imaginary stories by Vonnegut's alter-ego the imaginary science fiction writer Kilgore Trout, bits of literary criticism, reminiscences about writers and normal people he has known, random observations about life, the universe, and everything, and the occasional attempt to answer the eternal questions: What in heck should we be doing? What in heck is really going on?

Thinking about this the other day, after suffering another case of intellectual whiplash brought on by Vonnegut's suddenly dropping his pursuit of one idea and making a sharp turn around a corner in his brain to speed off after another new thought, I asked myself if I'd ever read anything so determinedly, maddeningly, and enjoyably higgledy-piggledy, crinkum-crankum before.

And it hit me.

I read stuff like that every day. Online. They're called blogs.

Timequake is a blog.

(I always feel dirty when I use such long quotes.) Which is funny, because I was reading this book back when I was getting into blogs, and the comparison was striking. It wasn't literature in the canonical sense, but it was still important and interesting reading.

Ah, Berlin.

Spring cleaning

I am working on a new design. I'll get rid of the winter logo soon. It has to do with fixed background images and greenish colours, I think.

The sidebar problem is also going to be fixed in the new edition. Promise.

13 miles down the track

Here's a picture I took when I was 12. It looks way better in b&w.

Sanctions

If anyone still thinks that economic sanctions against Hamas are a great idea, I encourage them to read this article in the Guardian

Mr Ayad [a dialysis patient] is also fortunate that there is someone to treat him. None of the medical staff at Shifa has been paid for the past two months. It is the same for the rest of the Palestinian Authority's 160,000 workers whose wages usually come from a mix of foreign aid and customs duties now frozen by Israel with increasingly serious consequences for the 1 million Palestinians - one in four of the population - supported by government salaries.

The World Bank warned this week that its earlier predictions of a 50% rise in poverty in the occupied territories this year, driven by a sharp fall in personal income and a 23% increase in unemployment, may have been "too rosy", because it underestimated the extent of western sanctions against Hamas and the Israeli blockade.

Clusterfuck

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen holder på å tilse at norske klasebomber virker bedre. Det har vært oppdaget feil på opptil 3% av norske klasebomber, melder NRK.

Men vent, sier du, er ikke regjeringen vår mot klasebomber? Jovisst, den er det. Vi er en humanitær regjering, tuftet på menneskerettigheter.

Ok. En gang til, i sakte gjengivelse:

Selv om regjeringen vil ha et internasjonalt forbud mot klasebomber, vil den at Norge fortsatt skal ha slike bomber. Strøm-Erichsen vil nå først se til at bombene blir bedre, før hun avgjør om Norge skal ha dem i fremtiden.

På Dagsnytt Atten nettopp, sa en talsmann for forsvarsdepartementet at dept. skulle "se nærmere på helheten i denne saken." Nå vet jeg ikke om det går an å både se nærmere og se på helheten (det er vel en selvmotsigelse), men hvis du ser nærmere på en klasebombe (som min elskede pleier å si), så eksploderer den. Her er helheten i saken. Og her.

Hør: Vi er imot klasebomber fordi de er jævlige. De dropper små bomber som er fargerike og omtrent på størrelse med en boks med brus. Mao. noe et barn kan, og er, interessert i. Dette er ikke-diskriminerende våpen (omtrent som atomvåpen, biologiske våpen, landminer, kjemiske våpen, etc.) som dreper uskyldige sivile, særlig små barn, flere tiår etter krigen er over. Norge prøver å avskaffe disse våpen, med rette. Dere synes ikke at det kanskje er litt hyklerisk å ha dem liggende selv, til vi virkelig trenger dem? Bittelitt hyklerisk?

Jo. Det er et elendig argument, og dette er en gravalvorlig sak. Nå må de rød-grønne ha litt baller og kvitte seg med disse vederstyggeligheter en gang for alle.

Dagbladets Magasinet oppdager internett.

Gatekunst

Gatekunstneren Strøk, som jeg liker, har en Flickr-konto.

Prosopopeia goes Oslo

Vi kan informere om at vår baby, Prosopopeia #1-2 2006, nå fås kjøpt i Tanum, Tronsmo, Norli Universitetsgata og Gnist Akademika. Løp og kjøp. Her er hvordan det ser ut, og her er litt info om nummeret.

Political rhetoric

Inventio
Dispositio
Elocutio
Memoria
Actio
Electio
Deletia
Oblivio

"Irony is really only hypocrisy with style."

Kvinnehistorisk natt

Inatt tapetserte vi store deler av sentrum med bilder av våre kvinnelige helter som en feiring av kvinnehistorisk natt. Jeg vil veldig gjerne høre hva folk synes. Ragnfrid og jeg lagde en plakat som var den ene av to Virginia Woolf-plakater.

Here's what it looks like statistically speaking

Reason the Palestinians are responsible for the Israeli-Palestinian conflict? They just won't quit, despite the fact that they're being killed 3 to 1. Any sane person would stop this senseless attack on the Israeli. The Palestinians must be mindless barbarians, since they keep on being agressors. Hence, they are to blame. More interesting facts in the link.

Also, a really interesting bit: Palestinian deaths in the conflict are underreported in the AP wire service (which I'm guessing is fairly representative), corresponding to Israeli deaths, by an almost 2 to 1 ratio.

We found a significant correlation between the likelihood of a death receiving coverage and the nationality of the person killed.

In 2004, there were 141 reports in AP headlines or first paragraphs of Israeli deaths. During this time, there had actually been 108 Israelis killed (the discrepancy is due to the fact that a number of Israeli deaths were reported multiple times).

During the same period, 543 Palestinian deaths were reported in headlines or first paragraphs. During this time, 821 Palestinians had actually been killed.4

In other words, 131% of Israeli deaths and 66% of Palestinian deaths were reported in AP headlines or first paragraphs.

That is, AP reported prominently on Israeli deaths at a rate 2.0 times greater than Palestinian deaths.

In reality, 7.6 times more Palestinians were killed than Israelis in 2004.

(...)

Comparing running totals for actual deaths and reported deaths once again reveals that while AP’s reporting on Israeli children’s deaths closely tracks the reality, the reporting on Palestinian children’s deaths lags far behind the actual number, following a path similar to Israeli children’s deaths. This is in stark contradiction to the reality, in which Palestinian children were being killed at a rate over 22 times greater than Israeli children.

Deaths of Palestinian children in the conflict are underreported at a whopping 7.5 to 1 ratio. Which, coincidentally, is the inverse to the actual statistical facts: 722 Palestinian children killed since September 2000, 121 Israeli children. That is, a roughly 7:1 ratio in (dis)favour of the Palestinians, yet the reporting in the media is 7 times more likely to be about Israeli children dying. Isn't that interesting? It's almost as if one of these two groups have better PR, or maybe more powerful friends? And while the disproportional level of power is held static, children are dying. Statistically speaking.

So. Sneaky.

Quite possibly the sneakiest and funniest business scheme ever: the Post-Rapture Post. Send messages to your loved ones - after the rapture.

Way to exploit your beliefs. Actually might not be such a bad idea for soothing religious-secular strife by encouraging trade and co-existence between the warring parties.*

* (Kidding)

I want one of these

There seems to be giant, time-travelling mechanical elephant walking the streets of London. What an excellent idea!

Poor Shakespeare. Also, check out the site itself.

Kvinnehistorisk natt

(sakset fra Underskog)

Natt til 8 mai hyller vi våre kvinnelige helter. Denne natta håper vi at du vil være med å henge opp plakater av ei dame som på en eller annen måte inspirerer, motiverer eller betyr noe spesielt for deg. Dette kan være alt fra din bestemor, din yndlingsromanfigur, Simone de Beauvoir eller Gro Harlem Brundtland.

Når du kikker rundt deg i byen vil du fort merke at gatene er oppkalt etter menn, statuene forestiller menn og byrommet i likhet med resten av offentligheten er preget av menn. Når kvinnene ses i byen er det ofte som passive objekter på byens reklameflater.

Derfor lanserer vi kvinnehistorisk natt!

Dette gjøres på følgende måter: man lager en plakat som bare fantasien setter grenser for. Du kan tegne, male, kopiere, klippe og lime på det formatet du selv velger. Kopier deretter så mange plakater du ønsker.

Møt opp på den blå steinen med plakater klokka 00:00 natt til 8 mai, så går vi sammen rundt i byen. Eller heng dem opp når det passer deg, i løpet av natta.

Har du spørsmål, eller trenger hjelp til kopiering eller plakatlaging, ta kontakt på: kvinnehistorie.uib.no

Ellers så kan du lese at arrangørene blir intervjuet i BT i denne artikkelen.

Mer ekstase

Apropos ingenting så har jeg et intervju med Gunnhild Øyehaug om hennes nye bok, essaysamlingen Stol og Ekstase, i siste nummer av Natt & Dag.

Sulten?

Ekstatisk?

15 weeks too long? Amen to that. Try 21 weeks. Maybe a shorter summer vacation, and three or four shorter semesters is a solution?

Joseph Gordon Lewitt, who starred in Mysterious Skin, (which you should see) interviews the scum of the Earth.

You've got to see this

Stephen Colbert speaks at the White House Correspondent's Dinner with the President actually in the room.

I dagens ånd

Protesting 101. Noen grunnleggende tanker om det å demonstrere. Jeg tror godt at vi på venstresiden har mye å vinne på å omtenke vår demostrategi vis-a-vis megafoner, dårlige slagord, fraksjonistiske bannere og dårlig oppførsel (ikke at det var mye dårlig oppførsel i toget idag, bevares). Kanskje til og med den der greien med å gå i dress ikke er en dum ting?

Gratulerer med dagen, alle sammen. Frem, kamerater!

WotwU

God 1. mai, alle sammen. Gå i tog og tenk på verdens undertrykte og ånden som farer over Europa.