gårsdagen

Jeg gjorde en byttehandel med Georg Johannesen igår. Jeg fikk autografen hans på Samlede Dikt, og han stjal pennen min. Til gjengjeld ga han meg sine nachos med kommentaren "de er uspiselige." Jeg vet ikke om jeg skulle syntes det var gavmildt eller ondskapsfullt, men uspiselige var de ikke, iallefall. Jeg syntes det var en god byttehandel. Morale: man bør oftere kjøpslå med Georg Johannesen.

Senere er jeg på Kvarteret. Midt under en konsert med Tom Sawyer and the Huckleberry Finns (som foriøvrig var helt greit, men Real Ones og One Way Out er stadig å foretrekke), kommer en ung kvinne opp til meg. Det eneste jeg rekker å se av henne er at hun har rødt hår og relativt lite klær på. Hun rekker meg en post-it lapp, og forsvinner inn i folkemengden igjen. På Post-iten står det "HVILKEN FARGE ER HESTEN DIN? =)"

"Hvilken farge er hesten din?" Hvordan skal jeg tolke det? Sier de at jeg var for cowboyesque i stilen? Jeg hadde min litt poncho-aktige brune genser på, så det er mulig. Nikket jeg for kraftig med hodet slik at det så ut som om jeg ridde? Var det dumt av meg å ha hendene huket med tomlene i lommene? Likte jeg musikken (som var litt køntriaktig) for mye? Var det bare en performance? Alle tolkninger er mulige.

Anemisk? Moi?

Vi i Unge Anemiske Menns Teoretiske Liveband er glade for å annonsere at vi ikke lengre er så teoretiske, siden vi faktisk har fremført et spontankomponert nummer på den elleville kvadruppelfeiringen av bursdagen til Koff, Guro, Åshild, og en fjerde person som jeg er nesten sikker på heter Lotte. Teksten var en hyllest til bursdagsbarnet Kristoffer, og ble komponert (desverre uten Kristoffers bidrag, siden det var ham som skulle hylles) foran kebabsjappen i Marken under festen. Den kan leses i sin helhet chez Kamberg. Desverre mister dere dermed mitt bidrag til begivenheten, som var en muntlig frembragt old-school tung hip-hoprytme, med dårlige breaks og alt. Det er kanskje like greit, for human beatbox var egentlig ikke riktig noe jeg hadde vurdert som karriere, for å si det slik.

Er det bare meg som syntes det er utrolig morsomt at regissøren på uroppføringen av Jon Fosses nye stykke Varmt heter Jan Bosse?

This movie, which I found via William Gibson (sidebar), was made in the 1940s. It is an 11 minutes long educational film by Encyclopædia Britannica Films on despotism. The funny thing is, that throughout watching the movie, I thought it was a parody (like the infamous spaghetti harvest film) trying to show viewers what was wrong with the US today. Turns out, it's genuine. They knew what the problem was 60 years ago.

Og der var årets første haglskur, gitt. Her kommer mørketiden, nananana-nanananana.

It's...the gay pantheon. I'm seeing creation... I'm seeing evolution... And by God, they look simply divine.

It's all just shades of grey.

the peel of the banana is always longer than the banana itself

"From about half past ten in the evening until about half past twelve, FIRE - God of Abraham, God of Isaac, God of Jacob, not of the philosophers and scholars. Certitude, certitude. Heartfelt joy, peace. God of Jesus Christ. My God and thy God. Thy God shall be my God."

These are the words that Blaise Pascal had sewn into the lining of his coat, following a religious vision in 1654. He continually transferred this piece of parchment to whatever he was wearing throughout the remainder of his life, so that he would never forget the certainty of his epiphany.

Bertrand Russell, if I'm not mistaken, describes in Why I'm Not a Christian having a similar religious experience as a young man. However, he wrote it off as lucid dreaming (perhaps he was a bit heavy on the absinth? Who knows), and went on to become probably the most profiled atheist of the twentieth century. His take on the whole thing is this:

There is a story of a man who got the experience from laughing gas; whenever he was under its influence, he knew the secret of the universe, but when he came to, he had forgotten it. At last, with immense effort, he wrote down the secret before the vision had faded. When completely recovered, he rushed to see what he had written. It was "A smell of petroleum prevails throughout."

I've been thinking about these two quotes all day, for some reason. Maybe it's because Russell actually won the Nobel Prize in literature (which I mentioned in a previous post) for the work cited above: A History of Western Philosophy. This not to put down christianity, but to say that we should question even our most strongly held beliefs every day.

on the concept of "upgrading" OR how the NY Times lost its status as best online newspaper

The New York Times is asking me to "upgrade my relationship" with them. I'm not entirely sure if that means the NY Times wants to get to second base with me, or if it just wants to maybe think about leaving a toothbrush in the bathroom, and clearing a sock drawer for me in the editor's desk. It must surely be something like that.

The reason it can't be anything else, is that I know that the people at the NY Times are smart enough to know what "upgrade" means. It means that something is taken to a new, better or more intense level. What it does not mean, is having to pay in order to access the same content you used to get for free. Not all of it mind you, just some. Because we're not quite at third base yet. And then there's some extra fluff which you don't really need in addition. News alerts? Bah.

If this is what it means, then the NY Times has fundamentally misunderstood what their net presence is supposed to be. The reason theirs was the most successful net presence was precisely because they participated in the online discussion by giving access to all their content for a few days, as it was written. They also provided a lot of exclusive content. This generated ad revenue, and also made sure that everyone in the blogosphere was talking about the NY Times. Not the Washington Post, because their content was behind walls of cash. Same thing with the Guardian and that other British paper I don't even remember the name of, because it wouldn't let me in. Good online presences means freely accessible content, exclusive content which keeps the readers coming back, and ad revenue.

Remember, NY Times: you're in the news business, not in the money business, and there is no way there is money involved if we go to second base. You're going to have to make me want it.

ubegrunnet spekulasjon om Nobelprisen

Bergens Tidende publiserte idag en artikkel der det fremgår fra kilder "tett på nobelkomiteen" som Jan Landro has snakket med, at Jon Fosse blir alvorlig overveiet til Nobelprisen.

Jeg hadde blitt utrolig glad om Fosse vant. Det kan ikke betviles at han er en stor, stor dikter. Det kan hevdes at han har kjørt seg litt fast de siste fem årene, noe Nobelkomiteen kanskje tar høyde for. Jeg forutså når Det er Ales kom ut, at den ville komme til å representere et vendepunkt i forfatterskapet til Fosse, fordi han endelig oppnådde en syntese mellom form og innhold han ikke hadde nådd frem til tidligere, samtidig som en del gjennomgående problemer og temaer i hans forfatterskap så ut til å være gjennomarbeidet etter det verket. Om det stemmer er vanskelig å si, siden jeg ikke har lest noe som han har skrevet siden.

Kjartan Fløgstad: "Kva kjem først: Får Fosse Nobelprisen i litteratur før styresmaktene får avskaffa nynorsk som offisielt språk i heimlandet til diktaren?" Kanskje det blir det ønskelige alternativet?

Borte på Errata er det enorme mengder spekulasjon om hvem som får den. Tranströmer og Enquist nevnes ofte. Det samme gjør Pynchon, og Roth. Når de to er nevnt, er vel de andre engelskspråklige: Paul Auster, og kanskje Salman Rushdie (selv om Rs enorme suksess, og As siste fem bøker nok udelukker det, og jeg egentlig ikke syntes at noen av dem egentlig bør få den). Siden jeg er dansk, liksom, kan jeg vel også kaste Inger Christensen og måske Henrik Nordbrandt ind i løpet.

Hva tror dere?

Hvis du slår opp på side 26 i dagens utgave av Klassekampen, så er det et intervju som Karin Haugen gjorde igår med meg og Silje Norevik, angående kjønnsdebatten på litt.vit.

En annen graverende språkfeil jeg tenker på hver gang jeg hører (den ellers fine) sangen:

I'll lose some sales
and my boss won't be happy,
but I can't stop listening to the sound
of two soft voices blended in perfection
from the reels of this record that I found
(Kings of Convenience - "Homesick" - Riot on an Empty Street)

Records har ikke reels! De har grooves! Som i: nå groover vi, dere. Som i: jeg har funnet grooven. Som i: Hvordan Stella fikk sin groove tilbake. Reel betyr spole. Det kan også bety en spinnende bevegelse, men da burde det være "from the reeling of this record that I found." E.l.

(For de som ikke følger med, så har jeg startet en billig språkvasktjeneste for popmusikere. Jeg kan nås gjennom maillinken i sidebaren.)

oppdatering

To gledelige nyheter:

1) Gårsdagens brudulje medførte en helt fantastisk nynorskdebatt borte i Skoddeheimen. Les den, uansett hva du mener om nynorsk.

2) Olaug Nilssen får skrive i Aftenpoften allikevel! Hurra!

Svindel og bedrag

Da jeg bodde i Bleketrappene i 2003, bodde min gode venn Trygve Svensson rett over gangen fra meg. Det var stort sett bare oss to i hele huset, og det passet oss vel egentlig glimrende. Jeg pleide å gå til besøk ganske ofte hos Trygve og drikke te, og i en periode hendte det hele tiden at han måtte undskylde seg fordi han fikk en telefon fra "Rikkarden." Rikkarden snakket mye og lenge, og som regel så gikk jeg bare inn til meg selv, eller satte meg til å lese en bok, men Trygve gikk på kjøkkenet og snakket.

Trygve og hans venn Julius hadde vært på nachspiel en stund tidligere, og hadde fått ide om å lage en dokumentarfilm om svindleren Richard Ringheim. (Jeg ser det for meg: "hey, vi lager en dokumentarfilm, da", "visst faen gjør vi det", "dette blir dødsbra.") Og simsalabim så var Trond Kvist og Piraya og penge og dyre kameraer og redigeringsutstyr og reiser til Sverige og Danmark og 20 timer med intervjumateriale med Ringheim selv inne i bildet.

Og idag fikk filmen deres en featureartikkel og terningskast 5 i BT, etter å ha åpnet Nordisk Panorama. (Parentetisk bemerket, så mistenker jeg - uten å ha sett så fryktelig mye av filmen -
at Astrid.
Kolbjørnsen.
Ikke helt.
Har fatt i.
En god lesning.
Ja ja.
Det har jo hendt før.
Så har det skjedd igjen, da.
Men jeg tror at Ringheim nok snarere kan leses som et symptom på andre ting i samfunnet. Altså at han er en ekstrem versjon av krefter som allerede eksisterer. At han er barnehjemsbarn er nok også et hovedpoeng. Men dette er bare ubegrunnet spekulasjon.)

Den kommer på NRK 1. oktober. Jeg gleder meg stort til å se den.

A: Hei! Vi vil gjerne ha at du skriver en spalte for oss, her i Aftenpoften!
O: Nei, så kjekt, da. Det vil eg svært gjerne. Er det greit om jeg skriver som kvinne?
A: Men du skriver ikke som kvinne, vel?
O: Jo.
A: Da kan vi ikke bruke deg, er jeg redd.
O: Men så dere ikke at det sto kvinnenavn på forsiden av alle bøkene mine? Og at de er fortalt med en kvinnelig stemme?
A: Eh. Nei. Vi er litt tett i pappen her i Aftenpoften

(så bytter du ut "kvinne" med "nynorsk")

Jeg kan ikke unngå å gjøre koblingen mellom debatten igår og dette. Er dette ikke en helt konkret diskriminasjon av en lovmessig språkgruppe? Er det ikke på tide at vi rydder opp i denne åndsvake, betente, fastholdte dikotomien nå? Dette er ikke en sak man kan kjempe om lengre.

påminnelse

Jeg vil nok en gang minne på at littvit har Fagkritisk aften ikveld på Spisestedet På Høyden Kl. 19.00.

Temaet spissformuleres slik:

8 vitenskapelig ansatte
7 stipendiater
- bare 1 kvinne
TILFELDIG?

og debatten står mellom Ellen Mortensen fra SKOK, Kristoffer Jul-Larsen, student, og seksjonsleder Lars Sætre. Silje Norevik fra fagutvalget innleder.

Min mening om saken er at tallenes tale er klar 60-og-noen prosent av mastergradsstudentene er kvinner, mens at gjennom årene har færre og færre kvinner fått doktorgradsstipend. Dette er et helt, fullstendig tydelig tegn på det som på godt norsk kalles for systemic bias. Les artikkelen i linken, for den gir et eksempel (en diktkonkurranse) som nok er analogt til situasjonen på Litt.vit. Jeg tviler sterkt på at noen medlemmer av seksjonen er misogynister eller antifeminister, men det er klart at de har lettere for å se verdien i mennesker som ligner på dem selv, og mennesker som har lignende tankesett.

Vi er ofte overhodet ikke bevisste på våre egne fordommer og preferanser. En gang tok jeg en test der man assosierer fotografier med ord. Resultatet var utrolig ubehagelig. Resultatet viste at jeg rent fysisk hadde litt vanskeligere for å assosiere svarte ansikter med positive ord enn hvite ansikter. Det tok et par millisekunder ekstra for min hjerne å gjøre koblingen når det var svarte ansikter. Min hjerne har en liten, men automatisk, preferanse for hvite mennesker. Det er sannsynligvis ingenting jeg kan gjøre for å forhindre det.

Det er ikke noe galt i ha en ubevisst vekting mot lignende mennesker, men man må bli bevisst på det, og så må man jobbe for å forhindre det. Jeg vet ikke om kjønnskvotering er en løsning, men jeg vet at man må i mye større grad ta inn kvinner på doktorgradsnivå, og i ansettelsessituasjoner. Og man må bli bevisst på at man er nødt til å ansette mennesker man har store uenigheter med for at det akademiske miljøet skal være fruktbart. Det er ingenting så kvelende som enighet, se bare på filosofisk institutt. Heldigvis er det mye som tyder på at denne systemiske svikten er ved å endre på, ikke minst at Ingrid Nielsen har blitt ansatt. Jeg gleder meg til å høre debatten ikveld, og se om den bærer frukter.

Du godeste. Sinte mailer hjelper faktisk. Telefonen min ble straks åpnet igjen.

Chess "Communication" Kundeservice ("service") har nådd nye dybder av dårlighet.

Min telefon er sperret. Dette er min feil. Allikevel:

1) Det tok meg 12 dager å få svar per epost.
2) Man kan ikke ringe kundeservice fra en sperret telefon. (Hvilket beviser at favorittromanen til mannen som designet kundeservice er Catch-22, og at han ikke identifiserte seg med Yossarian.)
3) Når jeg ringte kundeservice fra en annen telefon fikk jeg vite at jeg skulle betale A.
4) Når svaret først kommer, etter 12 dager, er det helt ubrukelig. Forteller meg ingenting jeg trenger å vite for å få åpnet min telefon, annet enn at jeg også skulle betale B, og gi en "bekreftelse" (hvordan? Til hvem? Hvorfor sa damen på kundeservicetelefonen ikke det? Ingen vet).

Jeg har skrevet et sint brev til dem nå, men det tar vel 12 dager å få svar. Hei sveis Telefonkatalogen.

Vestlandsrevyen:

Ankermann: Ei ny undersøking syner at ein fjerdedel av alle nordmenn blir psykisk sjuke, men variasjonane er store. I Sogn og Fjordane, til dømes, opplev kun sirka halvparten så mange som i Oslo psykisk sjukdom.

Kutt til:

Et helt annet innslag. Dette innslaget ser ut til å handle om trær som speiler seg i et sakte, bølgende vann, i vakre høstlige farger. De må visst ha satt på stemningsbildene fra slutten av programmet for tidlig.

Kutt til:

Nakne trær mot en blå himmel. Reporterens stemme begynner å snakke om psykisk sykdom. De må ha satt feil lydspor på. Dette virker som en reportasje om godt vær.

Kutt til:

Et gulv. Institusjonspreg. Et par føtter som dytter en barnevogn foran seg. Andre skikkelser såvidt synlige. Det må da være en eller annen kameramann som har glemt å organisere båndet sitt.

Kutt til:

Rennende vann, refleksjonen av trær som svaier i vinden.

Kutt til:

Et vann med en fjellside i solnedgang reflektert i seg.

Kutt tilbake til studio.

Så pinlig. De må ha forbyttet et innslag om høsten, eller trær, eller kanskje om refleksjoner i vann. Det er jo slett ikke sånn psykisk sykdom ser ut, det er jeg rimelig sikker på.

Gaute Z sier gode ting i kommentarene til forrige post, om arbeidet videre med Clear Channel-saken:

Jeg vil anbefale dere som skal jobbe med dette å styre unna de rent estetiske argumentene; estetikk er subjektivt, og mange vil sikkert synes de limegrønne Narvesen-kioskene Oslo nylig fikk i bytte for sjela si er ganske fine.

En interessant innfallsvinkel som selskapene selv nærmest er grunnlagt på, er at det offentlige rom er for et massemedium å regne. Hvorfor ikke ta dem på ordet? La det offentlige stille strenge krav til disse medieoperatørene, slik vi har sterk tradisjon for her i landet. Krev offentlige oppslagstavler for lag og foreninger! Krev framkommelighet! Krev redaksjonell ansvarlighet for alt innhold! Krev 25% nynorsk! Krev hovedkontor på Otta!

Amen. Jeg tror virkelig Gaute er inne på noe her. Jeg er usikker på om det med estetikken. Jeg har rett og slett ikke noe feeling på hvor mange som syntes reklame er fint. Men det siste er et knallbra argument, hvis CC skulle begynne å vinne fram. Ellers, så tror jeg at det vi har fått mest igjen for å jobbe med er Bergen som fristed for reklame, en oase i mediamylderet, Bergen som (æsj. Ja. Jeg vet) merkevare.

Clear Channel tapte!

Vi vant, vi vant! Hurra! Avtalen med Clear Channel ble avvist med 34 mot 33 stemmer etter at Arbeiderpartiet snudde, sammen med Venstre, Demokratene og Pensjonistpartiet.

Fantastisk arbeid! Vi kan nok takke Byen Vår, Jon Skjerdal, og flittige debattinnlegg, oppringninger og epost fra bekymrede byborgere.

Hurra!

Hva er en oud, spør du? En oud er et korthalset, båndløst, pæreformet strenginstrument, spilt hovedsaklig i arabiske lande. Al oud betyr "treet," eller "trevirket" og er et instrument som senere blir til den europeiske lutt (al oud forvanskes til lutt), som igjen blir til den åtte-strengete chitarra, som igjen blir til den "klassiske" spanske gitar. Den har en vakker og distinkt lyd som du hører svært ofte i arabisk musikk. Hvis du har vært på en kebabsjappe noensinne, har du hørt en.

Hvis du ikke vet hvordan de høres ut, så prøv her, der du vil finne et stort utvalg av streambare sanger med oud.

radio is cleaning up the nation

Anders informerer meg om en herlig side på NRK som heter Stemmer fra Arkivet. Her kan man høre en hel masse forskjellige opptak fra NRKs lydarkiv. Han pekte på denne her: et intervju med Jon Fosse.

At Anders dukket opp her på bloggen minnet meg også på min dårlige samvittighet over at jeg har glemt å plugge hans fantastiske radio: Independentradio.no. Der spilles det ny norsk musikk, fireogtjue-sju. Jeg hører på den både støtt og stadig, og det burde du og alle vennene dine også.

Koff overgår seg selv:

Det e en kjennsgjerning
At en skallet særing
E en viktig del av vår estetikkopplæring
Hvis du e med
Så vet du det
At mannen heter Teddy dobbelt-v

Han refererer selvsagt her til den notoriske tyske rapper fra Frankfurtah Krew, Teddy "Dubya" Adorno.

Observasjon fra handlelisten:

1) Jeg er veldig i glad i serifer. Kanskje litt for glad.

2) Hvorfor er det ingen som har oppfunnet en serif-font som heter seraf?

Slow food

Slow food
Originally uploaded by MGL.

In our continuing attempt to bore you to death, I will now invite you to participate in a very slow cooking experiment. Last night's whole chicken has now been mostly consumed, and I've taken the bones out with the intention to turn it into chicken broth which, I must admit, I have never attempted before.I am going to document every step of the way towards mastering this slow food classic.

First off: what's with the purple, you ask? Our laser-based Martian stove does not translate well into the spectrum of light available here on Earth, unfortunately.

The recipe I'm using is this one. It's very "the-way-my-mama-used-to-make-it" down-home style stuff, but the recipe seems rock solid.

Ok, so I've taken some liberties. Like I've replaced pretty much everything but the chicken bones, and I've boiled it down (get it?) to just the one chicken. Also, I've thrown in pretty much every single bit and bob, every Tom, Dick and Harry, every Snap, Crackle and Pop in the fridge, and in the vegetable bowl. The iron pot now contains:

bones from 1 chicken
2 whole chinese garlic, cut in eights
1 red onion in halves
3 carrots, quartered (roughly)
1/2 a broccoli, including stems, cut into smaller pieces
4 cherry tomatoes, halved
water
the remains of last night's sauce (cream, stock from the roasting process, tarragon, pepper)
sea salt

Now I've brought the whole thing to a boil, and it is now simmering at medium heat under a lid. It should be ready around half past midnight tonight, according to the recipe. I doubt that mine will take that long, though, because I'm using much less stuff than the recipe.

I'm very excited about this. It feels like I'm actually making real food (though, I hasten to add, we have a strictly-real-food policy here in the house. We're not half bad at cooking, if I do say so myself).

Updates to follow.

Update 1: as far as I've understood this thing, the idea is that regularly during the process, one should skim the scuzzy stuff that rises to the top off. I just did this for the first time. brown stuff sticking to side of the pot. Into the sink it goes!

Update 2: I've added about a cup of water, because the water was receding below the level of the contents. I've understood it such that this is the way it is done. Now, my question is: if I keep doing this in order to keep the soup at a specific amount of content, will the taste remain at a constant level, or will it still get better throughout? If you know anything about this, comment.

Update 3: Near disaster. I forgot the soup while watching Woody Allens Crimes and Misdemeanors (which was excellent. One of Allens strongest pieces, a wonderful comic tragedy skillfully crafted. Only slipping briefly, at the very end, when an elderly philosopher in voiceover tries to make a grand, positive conclusion from the material, and fails, despite the ironic undercurrent of our knowledge of his life. It had just a tad too much telling and not enough showing. Powerful storytelling, though. Some very strong scenes, particularly an imaginary dialogue between the beleaguered ophtamologist who is one of two main characters, and Sam Waterston playing his imaginary rabbi stands out. I loved the double plot, one being a comedy, the other a tragedy, both commenting slyly on each other, and on the relationship between film and real life as well). When I went to check on it, it had almost completely evaporated. I quickly poured more water on it, and set it to reduce again. I fear that some of the stock and the flavour may have evaporated. I'm getting it in another half hour, tops.

Update 4: (Although, when I think about it, maybe the two storylines were a little bit too mismatched.)

For all you spelling nerds out there (I readily admit to being one of you!): Splielng dsneo`t metatr.

Flickry goodness

Originally uploaded by MGL.

I'm going to start updating my Flickr account more often, I think. This does not mean that I am now a "photo blogger" or anything, it just means that I am more... multimedial.

I promise, it won't all be awkwardly artsy stuff like the one above.

10 points if you can untie this one

The following sentence is true. The previous sentence is false.

"there's no a-deuter on a-you, is there any deuteronomy?"

Some puns just don't work in writing.

For det første: kokeforbudet oppheves. Ikke flere bassilusker.

For det andre: blogger Alvaro Ramirez er en av dem som ble midlertidig husløse etter jordskredet. Jeg traff ham tilfeldigvis på jobben til min far samme dag som raset, men fikk ikke hilst. Han hadde mer eller mindre blitt kastet ut av politifolk midt på natten. Send varme tanker.

[Oppdatering: Alvaro har faktisk allerede blogget en hel del om katastrofen på sin spanskspråklige blogg Ojo al Texto, som jeg ikke var klar over at han hadde. Poster her, her og her. Det er altså på spansk, som jeg ikke kan, men jeg syntes faktisk jeg forstår overraskende mye. Hvis ikke det funker for deg, så kan du også få en ganske bra peiling på hva han skriver på Babelfish.]

For det tredje: Jon Skjerdal er min helt.

For første gang skulle byråd for kultur Henning Warloe dele ut Kulturprisen 2005, en nyinnstiftet pris i Bergen kommune. (...) Jon Skjerdal, Nattjazzens sentrale mann i Bergen, fikk prisen(...)

Klappsalvene hadde knapt lagt seg før det hele fikk en dramatisk vending. Jon Skjerdal grep mikrofonen og gjorde det helt klart at han ikke kunne motta prisen under de rådende forhold. Dette hadde han ikke samvittighet til. Resolutt la han blomsterbuketten og diplomet som fortalte om et pengebeløp på 25.000 kroner på bordet. I salen ble det dørgende stille.

- Ved å selge det offentlige byrommet til den internasjonale reklamegiganten Clear Channel, gjøres det største visuelle inngrepet i byrommet i Bergen siden bybrannen. Ufrivillig vil dette påvirke mine barn og alle byens barn i 15 år fremover, mener Jon Skjerdal.

Denne kom i mailen. Si det videre, før vi får giardia hele gjengen.

UVÆRET:
Kokeråd for Svartediksvannet
UV-anlegget ved Svartedikets vannbehandlingsanlegg er ute av drift. Flommen har slått ut UV-anlegget som beskytter mot parasitter.

Som et forebyggende tiltak har derfor Vann- og avløpsetaten, Mattilsynet og Bergens helsemyndigheter besluttet, med omgående virkning, å sende ut råd til befolkningen om at de må koke vannet.

Kokerådet gjelder området avgrenset i nord av bompengeringen (Sandviken sykehus), i syd av Minde Allé og i vest BMV Laksevåg, og det gjelder bebyggelse under 50 meter over havet (kote 50).

Kokepåbud for næringsmiddelvirksomheter
Videre påbys næringsmiddelvirksomheter i samme område å koke vannet eller bruke alternativt, rent vann.
Vann- og avløpsetaten og Bergen Vann KF arbeider intenst med å utbedre skaden, og kokerådet gjelder inntil UV-anlegget er reparert og i drift igjen. Publikum vil bli holdt orientert gjennom mediene og på internett.

Kontaktpersoner:
Ivar Kalland, Vann- og avløpsetaten tlf. 906 85 019
Paal Fennell, Mattilsynet tlf. 913 58 757
Ingvar Tveit, Helsevernetaten tlf. 994 32 821

og hvis du har lyst til å reklamere for fagkritisk dag selv, så kan du laste ned en plakat i Word-format her.

Fagutvalget for allmenn litteraturvitenskap inviterer til
FAGKRITISK AFTEN:

8 vitenskapelig ansatte
7 stipendiater
- bare 1 kvinne
TILFELDIG?

Paneldebatt med
ELLEN MORTENSEN
leder for senter for kvinne- og kjønnsforskning og professor i litteraturvitenskap
LARS SÆTRE
leder og professor ved seksjon for allmenn litteraturvitenskap
KRISTOFFER JUL-LARSEN
stud.philol

INNLEDER: SILJE STAVRUM NOREVIK
fagutvalgsleder

ONSDAG 21. SEPTEMBER
Spisestedet På Høyden
Kl. 19.00
VEL MØTT!

Oi, så pinlig at jeg har glemt å ha link til Vår Blogg i sidebaren. Særlig i disse valgkamptider.

cats and dogs

Jeg kommer hele tiden til å tenke på den scenen i The Young Ones, der en av beboerne i kollektivet kommer inn gjennom ytterdøren og ut av regnet, rister en valp ut av ermet, en puddel ut av hetten, plukker en kattekilling ut av folden i buksene og sier "I ain't never seen rain like this."

Fytterakkern, som vi bergensere sier.

and his mouth did salivate at the notion, and God saw that it was good

Shakespeare's Quarto, Caxton's Chaucer, Gutenberg Bible, Magna Carta, all completely available in jpg format in their original editions. I am salivating. The picture is from the beginning of Job's Book. Praise the British Library! Hallelujah!

(incidentally, this is my post no. 333 to this blog, and it is about the Bible. 333 is exactly half of the number of the beast. Coincidence?)

a quick brown fox jumps over the lazy dog

The word for sentences which contain every letter of the alphabet is pangrams. So far, no good anagram for the alphabet itself seems to have been found.

I wonder what a good pangram for the Norwegian alphabet would be?
The Danish language has this one:

"Quizdeltagerne spiste jordbær med fløde, mens cirkusklovnen Walther spillede på xylofon."

In Hebrew, Deuteronomy 4:34 is a pangram. It says

³⁴ Has any god ever tried to take for himself one nation out of another nation, by testings, by miraculous signs and wonders, by war, by a mighty hand and an outstretched arm, or by great and awesome deeds, like all the things the LORD your God did for you in Egypt before your very eyes?

And incidentally, try typing =rand() into Word. You should get some sort of pangram.

This is all courtesy of Wikipedia, btw.

clear channel

Trygve S. på sms:

Debatt med politikerne om Clear Channel i morgen på Galleriet, 5.etg. "Drømmebyen." Klokken 18.00. Kom og si din mening før saken avgjøres endelig, mandag 19.september.

seng til salgs

Vi må si farvel til sengen vår, fordi vi oppgraderer fra Economy til Business Class. Hvis du har lyst på den, så legg igjen en kommentar eller send mail.

Just the facts, maam:

IKEAs på det tidspunkt dyreste seng, en tredelt SULTAN Skÿmning (Rammemadrass - Springfjærmadrass - overmadrass), i størrelse 120 x 200cm. Det er en glimrende seng, og perfekt for studenter. 2 1/2 år gammel. Den kostet opprinnelig litt over 4000, men vi kvitter oss gladelig med den for rundt tusenlappen, hvis du selv kan ordne transport. Hvis du er skikkelig fattig kan vi godt gå ned i pris.

skadefro

Jeg har bare hørt navnet "Abortmotstandernes Liste" nevnt et par ganger under valgkampen, og da bare når små, sinnsyke partier ble nevnt.

Men utav nysgjerrighet googlet jeg dem litt, og oppdaget to interessante fakta. Det ene, som min venninne L kunne fortelle meg forleden dag etter noe jeg kun kan anta var hysterisk knising i forhåndsstemmeboden, var at det kun står menn på listen. Det er fordi det vil være en så stor påkjenning for dem som stiller, at de stakkars, sarte, skrøpelige blomstene som kvinner tross alt er, skal skjermes mot det.

Sakset fra Dagen:

– Vi vil ha djerve menn som kan stille i bresjen for å komme på Tinget for å tale imot fosterdrapet, forklarer en av initiativtagerne, Ivar Kristianslund – tidligere formann for Kristent Samlingsparti. Han tilføyer at de kristne menn som stiller på listen, må regne med å bli spottet og hundset med av mediene. Derfor vil de spare kvinnene for den påkjenningen det vil være å stå på denne listen.

– Men saken angår jo kvinner. Derfor er kvinner velkommen til å støtte opp om arbeidet vårt. Det er mye praktisk som må gjøres før vi klarer å havne på Stortinget. Kvinnene presses jo til å bli mordere av leger, sosionomer og annet helsepersonell.

Saken angår kvinner? Tror du? Joa. Kanskje det. Men så godt at du kan ha kvinnene gående i bakgrunnen, så de kan styre og stelle og koke kaffe for deg mens du tar de tunge løftene. Ja, det er i sannhet godt å vite at Gud ga deg den trøst og salve som kvinnen er.

Det andre interessante jeg oppdaget, og hvis du har et utrolig sterkt forhold til sangen "Måne og sol, så bør du ikke lese videre etter komma,
...
...
...
...
var at Egil Hovland sto på listen. Han som skrev "Måne og Sol", altså. Jeg visste at han var religiøs, men dette var vel litt i overkanten, syntes jeg. Nå er jeg nødt til å tenke på abort hver gang jeg hører et kor av 6-åringer synge den falsk.

Pyrrhus

Pyrrhus (318 f.kr.-272 f.kr.) var en makedonsk konge og eventyrer som ble regnet av generalen Hannibal (han med elefantene i alpene, du vet) for å være den største militære leder siden Aleksander den Store (han som erobret hele det kjente univers, du vet). I 279 f.kr. overrant hans enheter en romersk hær ved Askulum. Det var et forferdelig slag, og de fleste av Pyrrhus' venner og offiserer døde i prosessen. I tillegg var hans styrker kraftig tæret, og han hadde ingen kilder til ny rekruttering. Når en av hans få gjenlevende offiserer gratulerte han med seieren etter kampen, sa Pyrrhus "en sånn seier til, og jeg vil være fortapt!" På grunn av dette kaller man ofte spesielt bitre eller hardt motstridte seire for en "pyrrhisk seier."

I andre nyheter, så vant Ap valget, med Jens Stoltenberg som den nye statsministeren. SV gikk tilbake stort sett overalt, og KrF og Høyre kollapset, med FrP som valgets store vinner med 20% av Norges totale stemmer, hvilket vil si hver 5. stemmende. Vi fikk regjeringen, men SV fikk juling, og Carl I. Hagen klarer ikke å slutte å glise. Glasset er halvtomt, men det er vann i det, iallefall.

(Spådomskunst: innvollene forteller meg at Stoltenberg blir statsminister, Halvorsen utenriks, Jagland finans, Haga kommunal. Mesteparten av resten av regjeringen Ap. Jeg tar sannsynligvis feil om alt, bortsett fra Stoltenberg.)

Og nå - i seng. Og imorgen våkner jeg, og det kommer stadig til å regne.

It was near I cried

For en uke eller to siden hørte jeg Ove Svendsen fra The Owens spille live på radiokafe. Jeg tenkte "slett ikke verst, god sangstemme, gode låter og så virket han jo sympatisk, og uprimadonnsk." Særlig en av sangene satte seg litt på hjernen, og ble værende noen dager. Jeg vurderte nesten å kjøpe platen.

Men så fant jeg ut av at platen heter It was near I died. Det er sikkert en fin plate. Tittelsporet kan du forresten laste ned her, noe jeg syntes er sympatisk, og det er virkelig en fin sang, på nesten alle måter. Jeg vurderer stadig å kjøpe platen.

Men så er det altså at den heter It was near I died. Og, vel. Det er et problem, for det kan man overhodet ikke si på engelsk. Det overrasket meg litt, for Ove Svendsen har visstnok en engelsktalende bakgrunn, med opphold i både Singapore og USA, og siden han i tillegg ser ut til å skrive gode tekster (ut fra det lille jeg har hørt). Med mindre det er en meget usedvanlig poetisk omskriving (jeg har stadig ikke lest teksten), så synes jeg det er mystisk at en så kolossal språkbommert slipper igjennom et plateselskaps kontroller. Hvis språket står uferdig, så er platen også uferdig.

Jeg googlet frasen "it was near I". Resultatet ser ut til å bekrefte min umiddelbare reaksjon. De eneste treff som ikke handler om the Owens er på formen "...it was near. I blabla..." fordi google ikke registrerer punktum.

Den korrekte formen er selvsagt "I nearly/almost died" eller "I was/came close to dying." el. lignende.

Så jeg tenker at dette er en nisje som mangler i den norske platebransjen. Morten Abel gjør jo som kjent samsvarsfeil til både venstre og høyre, rett som det er, og Julian Berntzen synger så mange språk- og uttalefeil at jeg satt og krummet tær og bet meg i tungen under hele 17.maikonserten på DNS ifjor.

Derfor vil jeg hermed lansere min språkvasktjeneste for engelsksyngende norske artister. Hvis noen av dere kjenner noen platemoguler, rockstjerner, produsenter, agenter, eller andre som har kontakter i platebransjen, så si fra til dem. Det er helt tydelig at folk trenger dette. Jeg har en hel del erfaring og er sinnsykt billig. Det er verdt å bruke det lommerusket som en ordentlig språkvask koster, for å unngå den massive negative publisiteten som et Morten Abel-oppslag i BT koster, for ikke å snakke om at det er verdt å bruke de ekstra pengene på å gjøre et ordentlig produkt. Ta kontakt på mail (martin punktum g punktum larsen alfakrøll student punktum uib punktum no).

Ok. Jeg tar tilbake alt det elitistiske jeg sa. Det er idag det skjer. Vær så snill: gå og stem. Jeg har, pga. at jeg er av utenlandsk opprinnelse (ikke ulikt Gjerningsmannen), ikke stemmerett, og jeg blir grønn av misunnelse over folk som kan. Og ser rødt over folk som har stemmerett men ikke bruker den. Jeg orker ikke, jeg orker ikke, jeg orker virkelig, virkelig ikke: fire år til med Stortinget myldrende av den Uhellige Alliansen mellom de skinnhellige og den instrumentelle fornuft og lomme-Hitler med tungen på vektskålen. Så derfor:


STEM!! STEM. (stem!)

Obligatorisk lyrikk

1.

Tusen takk til alle som kom på lyrikkfesten vår! Vi satte utrolig pris på å ha dere alle sammen på besøk. Vi er utrolig glad for at dere tynnet rekkene i vår m³ med lyrikk, men desto gladere for å ha så mange fantastiske mennesker på besøk. Dere gjør meg glad. Feel the love!

(for de av dere som ikke var der, så var velkomstgaven, eller gimmicken om du vil, at ingen fikk lov til å gå uten å ta med seg minst tre diktsamlinger fra den kubikkmeter med norsk samtidslyrikk som vi fikk gratis fra Ragnfrids bror)

2.

Bloggertettheten på gårsdagens utskeielser kan utregnes på følgende måte:

Martin + Ragnfrid + Kristoff Det Polemiske Jeg + Silje + Stina (foriøvrig nå også å finne i sidebar) + Mette (ditto) + Olaug + Øystein = 8b

Leilighetens størrelse er 73m2.

73m2/8b = ca. 0,1 b/m2, der hver enkelt hadde ca. 9,125m2 å breie seg på. Altså med en bloggerkoeffisient på ca. 9,1.

Dette forklarer at festen nå er å finne i cyberspace her og her (og her).

3.

Dersom du kan fortelle meg hvilket merke det digitalkamera du glemte på festen vår er, så skal du få det tilbake.

4.

Et foto av Espen som fanger inn festens vesen:


Espen høster lyrikkfestens bitre lønn.

I'm really sorry, but I've had to enable word verification. Every time I post new stuff, I get two or three spam bots. This probably won't stop you from posting comments (I hope), unless you're drunk, but you should never post comments while drunk, anyway.

Yup.

Tilbakeskrittspartiet

Det var en interessant kronikk i BT idag. Kronikken selv var ikke voldsomt godt skrevet, og den ender opp med å trakke i fellen til Godwins lov, men jeg syntes allikevel at det var en god artikkel, fordi den tar tak i noen ting som jeg har irritert meg over i årevis. Desverre er disse innvendinger så kompliserte at de a) ikke biter på FrPs lettlurte velgere, og b) umulig lar seg fremføre i noen meningsfylt form på tv.

Det er dette med FrPs populisme. At deres partiprogram er inkonsistent. Ment for mennesker som leser partiprogram i punktnedslag, og punkt for punkt kan si seg enig, uten å se den store sammenhengen. Altså klarer FrP å være både mot skatter og avgifter og for en nedbygging av det statlige byråkrati, men samtidig å kreve en sterk statsmakt for å kontrollere kriminalitet, innvandring etc. De klarer å ha et kristent verdigrunnlag, og være for billig sprit, søndagsåpent og porno. De klarer å være liberalister, men samtidig være mot fri innvandring. (Det siste er, tross neoliberalister verden over, en umulighet.)

FrP er for mennesker med konsentrasjonsvansker, altså, og det innebærer at oi se på alle fargene!

That Blogger flag button censorship issue I wrote about in August has its very own blog. If what this guy says is true, that he got de-listed for political content, well, I'm skeptical.

Prosopopeia flytter hjem

Tidsskriftet Prosopopeia har flyttet hjem, etter en tid i landflyktighet. Vi holder stadig på å pakke ut, og sette møblene der de skal være. Det er nok å gjøre: sette opp bokhyller, kanskje male et nytt strøk i gangen, fjerne noen av de gamle møblene, og så må den der forferdelige lysekronen som Tidsskrift Foreningen lot henge i stuen vekk.

(Og dersom du bruker Internet Explorer, så ser det ut som om vi kastet noen greier tilfeldig sammen i en haug. Dette skal fikses, men inntil videre kan du bruke Firefox. Det er også mye bedre, og så får du god karma og bedre sexappeal av det.)

Jeg satt noen timer på Juridisk Fakultet borte på Dragefjellet idag. Det er et merkelig, merkelig bygg (og en desto merkeligere institusjon, men det er en annen historie). Jeg hadde forelesninger der i et år, i sin tid, men jeg ble aldri riktig klok på stedet.

Jeg tenker ofte om steder jeg liker at de har god kami. Kami er et shintoistisk begrep, som egentlig bare betyr guddommelighet eller refererer til spesifikke guder. Siden shintoismen er en animistisk religion, så har steder ofte guddommelig natur for dem. Særskilt vakre steder i naturen har ofte iboende ånder, eller åndelig makt. Det er en god måte å tenke på steder, syntes jeg. Noen steder virker rett og slett som om de utsondrer gode eller dårlige - og nå vet jeg at jeg høres ut som en newagete hippie - vibrasjoner. F.eks. så gjorde Studentsenteret meg alltid tung og deprimert, og Johanneskirken gjør meg lett og glad. Jeg forstår ofte ikke helt spesifikt hva det er. F.eks. så syntes jeg ikke Johanneskirken er en fantastisk vakker kirke, men den gir meg allikevel en god fornemmelse. Så jeg tenker på disse steder at de har god eller dårlig kami. Det er enklere enn å prøve å analysere sine estetiske vurderinger til døde.

Men Dragefjellet er annerledes. Dragefjellet gir meg en helt speis fornemmelse som jeg aldri riktig har hatt noe annet sted. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg liker stedet eller ikke. Jeg har egentlig aldri helt skjønt det før idag, når min veninne L, som går på juss, påpekte, henover dønsj, at den ekle, kriblende fornemmelse man merker idet man går inn dørene er på grunn av alle høyre-velgerne i lokalet.

Ah, tenkte jeg. Det er derfor. Eller, for å si det litt annerledes: Dragefjellet som bygning har sinnsykt god kami. Det er kanskje min yndlingsbygning i hele Bergen. Men så er den stort sett befolket av sjelløse pappaguttkloninger som stemmer Høyre og gifter seg med blondiner. Stort sett. Bygningen sender altså ut helt blandete signaler. Det er derfor jeg aldri har klart å bli klok på den. Jeg liker bygningen, men hele innholdet virker rart og fremmed på meg.

Ikke at jeg har fordommer, altså, flere av mine beste venner er jusstudenter.

Litt interaktivitet: Hva synes du er den fineste bygning i Bergen og omegn? Svar i kommentarfeltet.

Annetsteds:

familien Larsen står og ser på tiden, der farer forbi. Det er så altså mig øverst, i min blonde periode.

Og: pay no attention to that man boy behind the curtain.

Det nærmer seg valgtid, i kongeriket Finnmärck, og det kan være vanskelig å vite hva det hele handler om. Heldigvis så har man Encyclöpädia Finnmärckiä. Noen utdrag:

Välgfrihet: A ridiculously expensive private school for the children of the elite, located in the vicinity of Börett, on one of the many islands of the Bäconbukten.

Væælfæærdsschtaat: Literal meaning: Site of Pilgrimage. A fairytale land that is rumored to exist east of the sun and west of the Væærdisckäping. Many have gone in search of it, but they have all perished. Sadly, this doesn’t prevent others from trying. Every year hundreds of people, both young and old, die on their way to the Væælfæærdsschtaat.

Væærdighet: A type of food poisoning you get from eating putrid moose meat. According to superstition, væærdighet is actually the product of a nasty Kväpodder curse. If a person suddenly gets ill for no apparent reason, is institutionalized or can’t take care of himself, he is said to have væærdighet.

WWL: Well, you and I must be in the minority. Because apparently there's a section of our citizenry out there that thinks because of a law that says the federal government can't come in unless requested by the proper people, that everything that's going on to this point has been done as good as it can possibly be.

NAGIN: Really?

WWL: I know you don't feel that way.

NAGIN: Well, did the tsunami victims request? Did it go through a formal process to request?

You know, did the Iraqi people request that we go in there? Did they ask us to go in there? What is more important?

And I'll tell you, man, I'm probably going get in a whole bunch of trouble. I'm probably going to get in so much trouble it ain't even funny. You probably won't even want to deal with me after this interview is over.

WWL: You and I will be in the funny place together.

NAGIN: But we authorized $8 billion to go to Iraq lickety-quick. After 9/11, we gave the president unprecedented powers lickety-quick to take care of New York and other places.

Now, you mean to tell me that a place where most of your oil is coming through, a place that is so unique when you mention New Orleans anywhere around the world, everybody's eyes light up -- you mean to tell me that a place where you probably have thousands of people that have died and thousands more that are dying every day, that we can't figure out a way to authorize the resources that we need? Come on, man.

You know what really upsets me, Garland? We told everybody the importance of the 17th Street Canal issue. We said, 'Please, please take care of this. We don't care what you do. Figure it out.'

WWL: Who'd you say that to?

NAGIN: Everybody: the governor, Homeland Security, FEMA. You name it, we said it."

Radio interview with mayor Nagin of New Orleans:

they don't have a clue what's going on down here. They flew down here one time two days after the doggone event was over with TV cameras, AP reporters, all kind of goddamn -- excuse my French everybody in America, but I am pissed.

K-BOOM!

Here's a statement from the guy who took the picture of white people captioned as "finding" food and sodas, while another, nearby photo showed a black youth in exactly the same situation, captioned as "looting" a nearby store. The photo of the white people is down, but the black one is still up. Jill got an image capture. It's been on a lot of blogs. I thought it was interesting to hear the photographer's side of the story. Things are always more complicated than we think.

In 1998, workmen restoring [Benjamin] Franklin's London home dug up the remains of six children and four adults hidden below the home. The London Times reported on February 11, 1998:

"Initial estimates are that the bones are about 200 years old and were buried at the time Franklin was living in the house, which was his home from 1757 to 1762, and from 1764 to 1775. Most of the bones show signs of having been dissected, sawn or cut. One skull has been drilled with several holes. Paul Knapman, the Westminster Coroner, said yesterday: "I cannot totally discount the possibility of a crime. There is still a possibility that I may have to hold an inquest."(Wikipedia)

Isn't that eerily symbolic? Bones hidden in the foundations of the United States? What's next? Skeletons in George Washingtons closet?

The shit going down in New Orleans is, not unsurprisingly, Bush's fault.

The emotional effect of hurricane Katarina, as charted by the Livejournal moodgrapher.

I find it strangely weird to look at quantified emotions.

"It's like thunder! Lightning!"...

Originally uploaded by MGL.

I managed to catch a few pictures of the thunderstorm which is still receding behind Damsgårdsfjellet as I write this. One of the craziest thunderstorms I've seen in Bergen. Catching lightning on camera is hard work, and you can only barely see the bolts. (Wow. Really big one now. Cracked the sky in half.) But you get the impression. You should be aware that these were taken at night, so all the light is from the lightning.

..."the way you love me is frightening."

Blogger has changed the flag button page. Now it says: "The Flag button is not censorship and it cannot be manipulated by angry mobs. Political dissent? Incendiary opinions? Just plain crazy? Bring it on."

Well, yes. But isn't hate speech illegal? Can't we just have Blogger say out loud it will only be used for blatantly illegal material, and spam blogs? It's better, but saying doesn't make it so. I'm still not convinced this isn't censorship.