disgruntled

This is just too weird: a disgruntled postal worker, which has mostly just been an amusing punchline to me, actually shot and killed at least three people, and wounding several others just a couple of hundred meters from where I used to live in the United States. My parents celebrated christmas with someone who works there, or used to, anyway. "Going postal" will never be funny again.

The BBC radio journalism style guide explains why BBC reporters have such a precise, concise language, utterly devoid of superflous words, completely-nonredundant and with every thingy being relevant to stuff. Also, there's a wonderful dry sense of humour running through it.

Here's one I didn't know about:

Decimate
precise meaning is to kill one in ten, and therefore was not used much. The meaning "to destroy or kill on a large scale" is just about acceptable. But "the boot-making industry has been decimated" is not.

Svarteper

Jeg fikk nettopp, ad omveier, en vanvittig ekkel lanseringsmail fra et bookmakerselskap som heter William Hill. De snakket om hvordan de nå gledet seg som noen unger til å kunne få sine fingre i det skandinaviske markedet. Det fikk meg til å tenke på en veldig bra sak i Studvest denne uken, som kritiserer studentmesterskapene i poker for å være markedsførings- og rekrutteringsdriver for internasjonale bookmakerselskaper.

Fuck reklamen

I den pågående serien med min hissighet overfor reklame, så har jeg gått og kokt litt over noen ting i det siste. Det gjelder særlig når jeg har sittet på bussen og når jeg har besøkt bestemte websider. Frode Molven tenker også på det. Han blir like rasende som jeg blir.

Det jeg tenker på er animerte reklamer i det offentlige rom. Dvs. f.eks. disse infernalske flatskjermene som finnes på enhver buss og kjøpesenter landet over, eller på flytoget eller hvor det nå er. De fanger oppmerksomheten, og distraherer. De påtvinger deg kjøpeoppfordringen. Du kan ikke slippe vekk. Øyet er ment til å reagere kraftig på bevegelse, og disse reklamene utnytter dette for å overføre deg sitt budskap. Ulikt teveen i hjemmet ditt, så kan du ikke slå det av. Du må se. Det er påtvunget. Og så går den der helvetes nyhetstickeren nederst på skjermen så ufattelig langsomt (og det er, nå jeg tenker etter, selvsagt for at du skal holde øynene dine på skjermen lengst mulig. Slu jævler.)

Det virker som om det bare er en hverdagsirritasjon, men dette og en rekke andre lignende fenomener (her tenker jeg f.eks. på restauranten Sumo og den der klesbutikken ved siden av Platekompaniet og Levisbutikken på Torgallmenningen, som konstant står og brøler ut dårlig "indie"-rock) er en frihetsfrarøvelse, en pådyttelse av symboler som man egentlig burde kunne velge fra, slå av, slå ned øynene fra, sile ut av inntrykksstrømmen. De påtvinges deg, og frarøver deg tid og tankekraft. Kort sagt, så er de akkurat et slikt fenomen som burde reguleres ved lov.

Jeg foreslår at noen (gjerne mitt parti, SV) kjører fram en lov som gjør at de eneste lovlige reklamer i det offentlige rom er ikke-animerte og lydløse reklamer. At vi innfører (slik Åse Brandvold foreslår her og her) en strengere lov mot symbolsk forurensing av bybildet og vårt mental-offentlige rom. Bort med alle flatskjermer, filmvisninger og høytalere, med mindre man kan få spesialtillatelse av en eller annen grunn. Plakater og skilt er det eneste som vi tillater.

Og mens vi er på emnet, hva pokker er det som skjer med nettet for tiden? Animerte flashreklamer har blitt normen heller enn unntaket. Jeg mener, har du vært inne på Dagbladet eller VG sine nettsider i det siste? Tegnefilmer og blinkende budskaper overalt. Det er ufattelig irriterende og distraherer fra innholdet (styggere og dårligere komponerte sider enn de to ovenfornevnte skal man lete lenge etter, og jeg antar at disse sidene faktisk har råd til å ha en webavdeling). Hvis norske internettredaksjoner hadde vært litt smarte og etisk bevisste, så hadde de satt seg ned, dunket sine hoder sammen og kommet fram til at hvis de i felleskap avviste animerte reklamer (med den enkle begrunnelsen at det distraherer fra formidlingen av arbeidet til journalistene deres), så kunne de fremdeles ta det de tar for reklamen, siden markedet hadde senket seg samtidig.

Dette er et glimrende eksempel på konkrete steder der markedsliberalismen er ved å ta for seg i Norge, og innhegner livene våre, og et godt sted man kan bekjempe den. Noen der ute som kjenner en politiker?

FUCK BRIAN

Von Trier fikk visst også litt trøbbel for sitt stønt. Alle disse linker stjeler jeg fra Susanne i sidebaren.

Lars von Trier har laget en lille videohilsen til kulturminister Brian, som på mange måder kan siges at oppsummere mine følelser overfor den danske nasjonalismen. Jeg sier bare:

Vår unge slekt vil fanen heise
opp mot dagningens tindrende blå.
Stem i! Stem i! Hør vår sang, seirens sang.
Når solen bryter frem igjen,
rød skal vår fane trossig kneise
som flammet folkets blod på den

Dannebrog vs. Muhammed

Det å være dansk har etterhvert blitt noe å skamme seg over. Det kan man lese mer om i ukens Morgenbladet, der Klaus Rifbjerg blir intervjuet. Der snakker han blant annet om den Kulturelle Kanon. Man spør seg selv hva i all verden den skal gjøre godt for. Mer om dette senere, muligens.

Min mor, en langt mer hardcore internettsurfer enn jeg, har gravet frem disse to artikler:

- Først, stridens eple: et åpent brev om etnisk diskiminasjon, signert Suzanne Brøgger, Ib Michael, Benny Andersen, Klaus Rifbjerg, Stig Dalager, Kirsten Thorup, Carsten Jensen, Thomas Boberg, Henning Mortensen, Hanne-Vibeke Holst, Inge Eriksen og Per Schultz Jørgensen. Godt å lese det offentlig.

- Dernest, duggfrisk og nykanonisert har Lars von Trier (som jeg (nå kommer det en lang digresjon. Brace yourself.) akkurat nå holder på å arbeide meg igjennom den samlede oeuvre til. Det gjør jeg fordi jeg drev research til et intervju jeg gjorde med Björn Melander og Kjersti Sandal i forbindelse med at førstnevnte holder på å sette opp en produksjon av von Triers Dogville med sistnevnte i hovedrollen. Jeg leste en masse om Dogville og fikk etterhvert lyst til å se litt nærmere på godeste von Trier, og lastet like greit ned alle hans film som jeg ikke har sett. Foriøvrig kunne "se nærmere" vært et slogan for det jeg burde ha gjort under intervjuet, fordi jeg holdt rett og slett på å falle i orkestergraven på Den Nasjonale Scene (4-5 m dyp), kun reddet av en betimelig advarsel fra frk. Sandal. Alt dette altså mest for å si at von Trier er en stor filmskaper, og jeg liker ham bedre og bedre for hver film jeg ser.) på Zentropa productions hatt Dannebrog (det danske flagg, som foriøvrigt falt ned fra himmelen under slaget ved Lyndarnisse i 1219. Helt sant) hengende omvendt siden 2004, for å markere avstand mot diskriminasjonen og fremmedhatet. Det liker vi, og det står det mer om her.

Skravlan

Ragnfrid skal på først og sist med Fredrik Skavlan ikveld, sammen med Hilde Sandvik. Det handler om 100 år med nynorsk.

NRK1 kl. 21.25.

finn din indre Satan

En liten øvelse i tallmagi for hele familien:
koble ditt navn med dyrets tall, 666. Det skal la seg gjøre nesten uansett hva ditt navn er.

Mitt er enkelt:

MARTIN
GRÜNER
LARSEN

= 6 bokstaver, tre ganger = 666
og vips! Jeg er antikrist!

the Svada controversy

And speaking of site-specific art, let's take a look at the Svada Manifesto. Now that the debate has finally died down, I think we can look back safely and calmly, without hurting anyone's feelings. I must admit that I was surprised at the level of acrimony that characterised what has now come to be known in certain circles as "the Svada Controversy." I am particularly appaled at the fact that none of Svada's detractors have truly understood, or even tried to understand Svada.

First, why did none of the detractors even attempt an analysis of the phenomenological implications of Svada's deconstruction of the local/global dichotomy? Any understanding of Svada must spring from this fundamental understanding: that Svada's basic goal is not (as some have implied) a destruction of identity in the highly information-saturated enviroment of the global metatext, leading back to an authoritarian narrow-nationalistic conception of space/place/identity, but rather to explore - even create - a topology of negative space. The mapping of these radical, nomadic discursive options is Svada's true goal; the Svada movement, then, not as characterised by normative discourses, but rather as a free flow of experiential, ad-hoc descriptions. The construction of a gridwork of identity overlapping and encompassed by the framing of traditional manifestations of authoritarian "stable" identity is not an intentional aspect of the Svada discourse, though such ephemera may briefly bloom in the early phases of a Svadic movement.

Svada takes place in an ironic non-space: the nowhere/everywhere-spatiality of the global information matrix, and the selfless void of the "browsing" non-individual. Self and identity construction are removed, here, from striated space, rather to be accepted into the radical, smooth space of discursive-topological flow which the global nomad moves through. The being/thinking/experiencing Being is, as should be clear from the manifesto ("1. Not Dada - Svada"), a fundamentally ironic in-der-welt [or rather: non-welt]-zein.

This is, of course, a necessary antagonism to traditional discourses of space/place/identity, and one - if I may be so bold - which has surely come to characterise the neue unsachlichkeit-movement. And yet no criticism has surfaced which attempts to analyse or discuss - let alone mention - these almost heideggerian tendencies of Svada's phenomenological/existential/experiential manifesto. This is why it is so upsetting to those of us close to the Svada movement that most of its detractors claim that Svada is merely deconstructive, destructive, dissolving of categories. It is surely not. Svada takes a third way approach, attempting constructive topological flow through the erection of a new non-specific framework of non-ideologies: "4. We propose three paradigms to frame this otherwise fluid and unstable process: phenomenological/experiential, social/in-stitutional and discursive/even more discursive." Personally, I can think of no better way to begin re-arranging, re-mapping, re-living the ad-hoc topology of being alive in the modern world.

der menes (reprise, extended disco version)

Jeg ser at AKA endelig har oppdatert sine websider, så nå kan jeg linke til min artikkel "Den stille Radikalisme" fra oktober (?) 2005. Det er en anmeldelse av et stykke site-specific art av kunstkollektivet Bergen Kommune. Jeg savner busskuret. For et kunstverk! Så komplekst, så dypt, så ...politisk!

Note to self

Must remember to have a look at these two sites:

GlobalIssues.org

and

openDemocracy.net

Herman Friele velger å tolke resultatene [en 8% økning i hans approval ratings, for å si det på utenlandsk]som at han lykkes i å være en samlende ordfører, ikke bare en ordfører for Høyres velgere.
- Derfor har jeg valgt å kalle meg borgermester, sier han
(BT.no: Friele på stigende kurve)

Personlig har jeg valgt å kalle ham capo di tutti capi con panna e prosciutto, og velger å tolke resultatet dithen at et befolkningsutsnitt på 600 nok er for lite i en så liten by som Bergen. Og at man kanskje ikke skal gjøre undersøkelsen i Bergen Næringsråd.

Drøm om naboer

Ragnfrid har rett. I morges drømte jeg om to kvinner som lo og hvinte så hysterisk at det i drømmen var tydelig for meg at det var snakk om en lydeffekt på et tv-program. De lo som to sinusbølger: hahahaHaHaHAHAHAHaHahahaha, i loop. Det føltes som om jeg lå og drømte om denne lydeffekten i fire-fem minutter, før jeg våknet og skjønte at det var naboene.

Habermas: (s) nyord, opphav muligvis Kjartan Fløgstad. Det maset som oppstår når Habermas er, har vært, eller snart skal være i byen.

Exploration wellbore: 6406/2-6

Wildcat well 6406/2-6 was spudded by the semi-submersible installation 'Deepsea Bergen' on 25 August 1998 and drilled to 5263 m, 58 m into the Early Jurassic Åre Formation. The well was a 'High Pressure High Temperature' well with max down hole temperature of 177 deg C and max pressure gradient of 1.95 g/cc in top Garn Formation (4479 m TVD RKB). Shallow gas was not encountered and operations went without major problems. The well was drilled with seawater and hi-vis pills down to 1413 m, KCl mud with glycol additive (3 - 5 % Glydril MC) from 1413 m to 2760 m, and oil based mud from 2760 m to TD. Hydrocarbons were proven in Ile and Tofte Formations, and there where good hydrocarbon indications in the Garn and Lange Formations. The main result of well 6406/2-6 was the Ragnfrid discovery with gas/condensate in Ile and Tofte Formations as proven by fluid samples and good indications of hydrocarbons in upper part of Garn Formation and in Lower Lange sandstones. No hydrocarbon fluid samples were obtained from the latter units due to poor reservoir quality. The Tilje and Åre Formations appeared to be water bearing in the well position. The Tofte Formation has good to excellent reservoir properties, Ile properties are fair to good, Garn has poor to moderate reservoir properties except for a good zone in the middle part, and the Lange sandy intervals seem to have low permeabilities.

Jeg har 2 ganger prøvd å linke til bloggen til min Prosopopeia-kollega og medstudent, Mona Vetrhus (den heter Vinterhus), men jeg har ennå ikke fått det til pga. tekniske problemer. Håper på at det går denne gangen. 3 x a charm.

Dette visste jeg ikke: "I juridisk forstand finnes det ikke noe rettslig grunnlag for kirkeasyl, men politiet har unnlatt å gripe inn av respekt for kirken."

Jeg elsker den slags kuriosa. Huller i loven, rettspraksiser grunnet på gamle institusjonelle forhold.

Apropos sykkelstier, se hva Frøydis skriver på Vår blogg.

- Vi burde kanskje ha et hemmelig håndtrykk, også?
- Vi har det.
- Har vi det? Det visste jeg ikke.
- Det er fordi det er hemmelig.

Bybane

På BTs nettdebatt om bybanespørsmålet er det flere ting jeg syntes var interessant. Det første er selvsagt at folk ikke kan stave, ikke kan og/å-regler og at ord delings feil er den syvende landeplage. Men utover det så setter Eirik Glambek Bøe fra Kings of Convenience fingeren på det i det følgende utdrag. Det hele handler egentlig om grunnleggende samfunnssyn.

Kollektivtrafikk er etter mitt syn et samfunnsansvar. Hvis noen skal tjene penger på kollektivtrafikk, betyr det at passasjerene må betale mer enn de får tilbake. Utviklingen går i retning av at private aktører overtar driften av kollektivtrafikken rundt om i Europa. Selskapene gjør dette fordi de tjener penger på det, men tilbudet blir bedre hvis det offentlig tar på seg driftsansvaret.

Ove: [Motstander av bybane, red.anm] Det finnes bare et svar på det spørsmålet. De er vi - vanlige skattebetalere som får svi. Jeg tror neppe noen private aktører vil gå inn i et underskuddsforetak.

Kollektivtrafikk er et fellesgode, og det burde være helt åpenbart at det er meningen det skal gå i null eller under, og kun fokusere på å yte en god tjeneste til offentligheten. Ove Monsen forstår ikke at det finnes tjenester i samfunnet som det ikke er meningen noen skal tjene penger på. Han har visst viklet seg for langt inn i et kommodifisert verdensbilde. Staten burde ta seg av infrastruktur, fordi infrastruktur ikke skal handle om profitt, på samme måte som det å gå med posten ikke skal handle om å selge DVDer og dårlige CDer til overpris. Posten skal gå med posten, ikke med overskudd.

Jeg har forresten meldt meg inn i SV. Does it show?

Gunnar Skirbekk dekonstruerer seg selv

(Fra et intervju i Morgenbladet:)

- Fundamentalistene står som saltstøtter i ørkenen og seier at dei har sanninga, utan å ville diskutere fornuftig.

Og rett etterpå sier han:

Er du ikkje lei av å diskutere postmoderisme?

- Det berre undrar meg at denne tenkjemåten gjenoppstår på ny og på ny. Denne boka (Skirbekks siste, red. anm) er ein brannfakkel for desse udanna lausåndene, som ikkje sjenerer seg for å kritisere ting dei har lite peiling på. Dei snakkar sjølvgodt når dei ikkje ville overlevd eit halvt semester på tysk seminar om temaet. Eg syns nok at nokre litterære miljø syner ein merkverdig svikt i refleksjon og danning. Dei tar så lett på det, både eksistensielt og intellektuelt. Eg tykkjer dei bør finne seg ein annan jobb.

Badabing! Dekonstruksjon i praksis.

Hør her, Gunnar. Selv jeg - som den bloddryppende, babydrepende, nihilistiske, moral-relativistiske, massemordende voldtekstmannen av en postmodernist jeg nå en gang er - har forstått at man ikke snakker slik til mennesker man har en intellektuell uenighet med. I skammekroken med deg, din udanna lausånd, og kom tilbake når du har tenkt over det du har sagt.

nye leketøy

Jeg har fått meg Photoshop. Er det noen som har noen tips om gode opplæringsprogrammer for det?

"Ny skriftkultur"

Det er interessant å se at blogger har begynt å bli tatt på alvor i norske media. Denne artikkelen i Aftenpoften har den rimelig dramatiske, men dog helt korrekte overskriften "Bloggen - en ny skriftkultur." Det er vel kanskje den samme tanken som ligger i sentrum for masteroppgaven min. Artikkelen forteller oss desverre ikke noe nytt, men det er interessant å se hvordan tonen har forandret seg fra "Månedens trend er BLOGGING - Skriv om ditt sexliv og din tenåringsangst og LEGG DET UT PÅ NETTET! VG AVSLØRER: Folk legger ut INTIME DETALJER om seg selv. PIKANTE SEX-AVSLØRINGER PÅ NETTET!" etc., til nå:

Forfatter og blogger Cory Doctorow sier det slik: "Vi trenger samtalen. Innen omtrent alle felt av kulturlivet ser vi nå suksesshistorier som har sitt utspring i kunstnere som deltar i en eller annen form for samtale med sitt publikum." Fremveksten av den konverserende kunsteren er, liksom bloggbølgen selv, vel så mye et resultat av sosiologi som av teknologi. Et krav om mer interaksjon med avsender er det vi får når millioner av høyt utdannede mennesker får tilgang til medier som går begge veier.

(...)

Selv om boklesingen har holdt seg stabil i Norge de senere årene, vil det være naivt, ja, rent ut sagt uansvarlig, å gå ut fra at vi ikke kommer til å oppleve en migrasjon av lesere fra papir til blogger og andre tekstbaserte nettmedier i årene fremover. Det har allerede skjedd med avisbransjen.

Forskjellen er at mediene aksepterte at forandringene ville komme, og sørget for å ha alternativet klart da de kom. Det gjør ikke norsk bokbransje.

Hey, wow. Former secretary of state for Bush senior, Lawrence Eagleburger, has three sons. All named Lawrence Eagleburger.

I guess because he didn't want them to have it any easier than he did?

I've added a new batch of photos to my Flickr account.

WTF? Jeg har mistet mitt eget navn på Google. Nå er det Kvinneriforskning.no som har det. Helvetes feminisme, altså. Jeg visste jeg skulle ha blitt mannsjåvinist.

Og mens vi er igang, kan jeg avsløre at min førstekandidat til beste grafitti i Bergen noensinne er

"IKKE BÆSJ I BAKGÅRDEN."
i halvmeterhøye hvite versaler.

Den er desverre malt over nå. Så mange spørsmål som melder seg: var det virkelig et så stort problem? Er ikke den gigantiske, hvite påminnelsen om problemet til enhver tid man er i bakgården langt mer forstyrrende?

Martinius Pinxit

Min elskede har skrevet en post om stygge ord fra fortiden.

I den anledning tenkte jeg at jeg skulle svinge mitt grunnfag i historie litt om meg. Derfor gravet jeg frem (tok dere den? GRAVET frem) noe fantastisk grafitti fra gamle Pompeii. De gamle romerne var harde på graffitien. De skrev overalt. Og man finner mye interessant i deres budskap. En del veggmalerier er bare kommersielle budskap eller offentlige beskjeder: "vin, 3 sesterster", "rom: 5 sestertser," "billig rom til leie", "lyst på et knull? Prøv Attice, 4 sestertser," "ikke drit her," etc. Men mange er personlige budskap. Sammen gir de interessante innblikk i bylivet og privatlivet til de gamle romerne.

Siden vi var igang med styggordene:

Suspirium puellarum Celadus thraex.
Celadus the Thracier makes the girls moan!

Miximus in lecto. Fateor, peccavimus, hospes.
Si dices: Quare? Nulla fuit matella.
We have pissed in our beds. Host, I admit that we shouldn't have done this.
If you ask: Why? There was no potty. [Dette var i et hostell]

Myrtis bene felas.
Myrtis, you do great blow jobs.

Weep, you girls. My penis has given you up. Now it penetrates men’s behinds. Goodbye, wondrous femininity!

Lesbianus, you defecate and you write, ‘Hello, everyone!’

Floronius, privileged soldier of the 7th legion, was here. The women did not know of his presence. Only six women came to know, too few for such a stallion.

Gaius Valerius Venustus, soldier of the 1st praetorian cohort, in the century of Rufus, screwer of women

The one who buggers a fire burns his penis

I tillegg så er det en del innskrifter som bare er fatiske. "Her var jeg!" Det vanligste budskap i graffiti har alltid bare vært et bevis på ens egen eksistens. Å si at man var et sted til en bestemt tid er en måte å gjøre seg selv virkelig på. Beviser på et viktig øyeblikk, eller bare stadfesting av selvet. Tagging er bare en mer logobevisst versjon:

The messages were, in truth, unimportant. Urban graffiti is all too often a signature without a document, an anonymous autograph. The tag is everything, as jealously defended as the Coke or Disney decals. Tags are the marginalia of corporate tribalism.

Serial composition: the city is the subject, a fiction that anyone can lay claim to. "We are all artists," they used to cry in the Sixties. Now, for the price of an aerosol, it's true. Pick your view and sign it. Sign events that have not yet happened. (Iain Sinclair: Lights Out for the Territory)

I Pompeii var det mange sånne:

We two dear men, friends forever, were here. If you want to know our names, they are Gaius and Aulus.

Satura was here on September 3rd.

On April 19th, I made bread.

Antiochus hung out here with his girlfriend Cithera

Publius Comicius Restitutus stood right here with his brother.

Og midt opp i alt dette er det også av og til små visdomsord, livsvisdom eller poetiske glimt. Alt fra "Take hold of your servant girl whenever you want to; it’s your right" til:

Lovers are like bees in that they live a honeyed life

A small problem gets larger if you ignore it.

If you are able, but not willing, why do you put off our joy and kindle hope and tell me always to come back tomorrow. So, force me to die since you force me to live without you. Your gift will be to stop torturing me. Certainly, hope returns to the lover what it has once snatched away.

Love dictates to me as I write and Cupid shows me the way, but may I die if god should wish me to go on without you

Learn this: while I am alive, you, hateful death, are coming.

Den jeg liker best er nok denne dypt ironiske innskriften: "Once you are dead, you are nothing." Personen som skrev dette ante ikke at hele byen rundt han skulle bli et av verdens mest kjente beviser på det motsatte.

Here's a new word: Acephalous.

It means headless, or without leadership or organisational principle (I assume, with negative connotations).

There's a blog at the end of that link that I think I should look into. It's about literature, culture studies, and so forth, written by a PhD candidate somewhere in the US.

Nordlandsk humor I

"Ka sku vi ha gjort uten havet. Sku vi ha bært båtan?"

Min gamle klassekamerat, nå popstjerne, Andreas Segrov har fått seg blogg han også. Han er litt av en teknofetisjist, er han.

Hvis du har lyst til å høre musikken hans, så kan du sjekke ut låten "Why I'm Asking" på Urørt.

Gaute (sidebar) pekte ut dette fantastiske videoklippet der David Letterman skjeller ut Bill O'Reilly.

Utrolig sterkt å se Letterman sint.

It seems that I share a birthday with:

Isaac Newton
Jakob Grimm
Louis Braille
James Bond (the ornithologist, though, not the agent)
Gao Xingjian
John McLaughlin
Michael Stipe (ick)
George Tenet(double ick)
Dan Quayle (triple ick)

XXV

(the mandatory birthday post)

A quarter of a century, they say. Halfway to fifty, they say. This is not good enough. If you had said something like...

[25] is a square number, being 5² = 5 × 5, and it is also the sum of two squares, 3² + 4², often used in demonstrations of the Pythagorean theorem. It is the smallest square that is also a sum of two squares. 25 is a centered octagonal number and an automorphic number.

It is the first/smallest base 10 Friedman number as it can be expressed by its own numbers: 5².

It is also a Cullen number. 25 is the smallest pseudoprime satisfying the congruence 7ⁿ = 7 mod n. It is also a Somer pseudoprime based on 6.

Within base 10 one can readily test for divisibility by 25 by seeing if the last two digits of the number match 25, 50, 75 or 00. (Wikipedia)

Then I would have been impressed.

I just found out that this means that I am now eligble to run for President of the United States (if I was a citizen, that is). How about that?

Jeg glemte nesten:

Postmodernismen er det nye Osama bin Laden.
Du hørte det her først. Si det videre.

2 0 0 6

Nothing changes
On New Year's Day
-- U2. "New Years Day"

Ok-
Jeg har en lei uvane med å utsette det å skrive ting, til og med bloggposter. Jeg har en ide om å skrive en stor, lang post om et eller annet. Så har jeg ikke riktig tid til å skrive den der og da, og så lar jeg den ligge. Og hver eneste gang jeg får en god ide til noe jeg har lyst til å skrive, så lar jeg være, for da tenker jeg "men jeg burde egentlig skrive x først."

Så derfor: en nyttårspost. Den blir seinere, kortere og mindre gjennomtenkt enn den burde være, men det er det kun jeg som merker. Poenget er vel bare å få det ut, mens det ennå er tid.

Først og fremst altså GODT NYTTÅR, alle sammen, og takk for det gamle.

For det andre hadde jeg lyst til å bruke bloggen til å se tilbake på 2005. Jeg tror ikke på tallmagi, og forventer verken at mitt liv kommer til å forandre seg drastisk bare fordi kalenderen vår (arbitrær) skifter på en (arbitrær) dag. Jeg fyller også 25 imorgen idag, men forventer ikke så mye fra det (utover å ha en fin dag, selvsagt). Allikevel så liker jeg å bruke disse to merkedager (det kryr av dem på denne årstiden) til å ta et tilbakeblikk. Hvorfor dele det med dere? Hvorfor ikke? Det er min blogg. Og se! - dette er min navle.

Resten av denne posten blir derfor som de der irriterende episoder av skikkelig dårlige komiserier, som bare består av flashbacks med noen få latterlige scener innimellom. ("Remember that time Alex almost got himself thrown in the meat mincer at the slaughterhouse by JT and his goons?" [cue dreamy music as the camera goes out of focus]).

2005: Året som gakk.

Hva skjedde egentlig i 2005? Ut fra min tilstedeværelse på nettet kan man erfare at:

Jeg våknet 1ste nyttårsdag med altfor langt hår og årets verste bakrus, etter nyttårsfesten hos Øystein.

Og deretter gikk det stort sett oppover:
- Jeg fylte 24.
- Jeg var med å arrangere to jazz-konserter under Phonofestivalen.
- Jeg ble spent ben på. (Ubehagelig.)
- Fikk lungebetennelse (enda mer ubehagelig).
- Jeg ble onkel for fjerde gang.
- Jeg startet en språkkonsulenttjeneste for norskspråklige engelsksyngende popstjerner.
- Deltok i en kjønnsdebatt. (Og ble i den anledning intervjuet for - tror jeg - første og andre gang i mitt liv.)
- Vi tok en kvantitativt representativ biopsi av en kubikkmeter av den norske samtidslyrikken.
- Reiste til Balkan, Sogn & Fjordane og Tromsø.
- Oversatte en del.
- Ga bort over 100 diktsamlinger.

Et tema som meldte seg var at jeg hadde første direkte kontakt med folk som jeg så opp til rett før de døde:

- Jeg fikk intervjuet min gamle kontrabass-helt Niels Henning "the Dane with the never-ending name" Ørsted Pedersen to måneder før han døde.
- Jeg fikk mat av Georg Johannesen tre måneder før han døde.

Neste uke har jeg avtaler med Nelson Mandela, Dalai Lama og Paul Auster. Vi får se hva som skjer.

I tillegg så skrev jeg ting som kom på papir. Dette var en stort sett ny opplevelse for meg.

- Jeg skrev en hel del artikler som ble publisert i Syn og Segn, Prosopopeia, Natt & Dag og AKA, (den i AKA skal jeg forresten legge ut på denne bloggen imorgen, den dag).
- Jeg hadde også noen greatest hits her på bloggen: jeg skrev en lang (og ganske uryddig) post om Vagant som ble lest av en del, og jeg skrev et metamanifest.
- Jeg var kritikkredaktør i Prosopopeia #3-4 2005. Sidenhen ble jeg ansvarlig redaktør, sammen med Kristoffer Jul-Larsen, for neste nummer.

Hurra for 2005!
Mine nyttårsforsetter er å barbere meg oftere, trene mer, skape global fred, lese flere bøker, skrive ferdig masteroppgaven min, forløse den urettferdige distribusjon av goder i verden og rydde mer etter meg.

Noen forutsigelser for 2006:

- Svart blir det nye svart.
- Deleuze slutter å være den nye Derrida.
- Naturkatastrofer og sviktende infrastruktur i den tredje verden blir ikke den nye terrorisme.
- Stille blir det nye Kings of Convenience.
- Prosopopeia blir det nye London Review of Books.
- Min blogg utvikler en splittet personalityforstyrrelse. En personlighet (den norske) emigrerer til en annen URL. En annen (den engelske) blir her.